Bonde Karl Lund i Furnes råder barna sine til å skaffe seg gode jobber, og kun overta slektsgården – som produserer 3.000 kilo lammekjøtt og 100.000 kilo korn i året – for å drive med sjølberging i framtida.
I år beregner han at han kommer til å drive med underskudd for å produsere mat. Voldsomme økninger i kostnadene knyttet til drivstoff, gjødsel og strøm gjør at det, fra et rent bedriftsøkonomisk perspektiv, begynner bli vanskelig å forsvare videre matproduksjon for kommende generasjoner.
Nå har han sendt regnskapet sitt til politikerne på Stortinget, og til lokale politikere. Svaret venter han i spenning på.
I disse dager googler nordmenn dyrking av grønnsaker. Krigen i Ukraina har fått øynene opp i det brede lag av befolkningen for at maten ikke vokser i kjøledisker. Noen må lage det vi putter i munnen.
Det er en fallitterklæring når bønder med gårder av såpass størrelse som det er snakk om i dette tilfellet anbefaler generasjonen som kommer etter til å ikke fortsette med matproduksjon.
Isolert sett, i et lokalt perspektiv, er det trist. I et større, nasjonalt og globalt perspektiv, gir det stor grunn til bekymring.
Selvsagt er det ikke tilfeldig at det kommer nå. Jordbruksoppgjøret ligger som en åker foran oss. I år kan det bli bustete, og krevende å lande et oppgjør. At det er Senterpartiet som sitter med landbruksministeren, senker ikke akkurat landbrukets forventninger.
Fallhøyden er meget stor for et regjeringsparti som stadig flere mener at går i litt for store gummistøvler.
Hos Lund i Furnes er ikke 103.000 kilo produsert mat i nærheten av noe å leve av. Full jobb ved siden av mer enn full jobb hjemme på gården er helt nødvendig for at den forbrukende bonde skal ha råd til livets opphold.
Europas kornkammer står i brann mens vi planter tomater i kasser og drivhus.
Vi kommer til å få bruk for sjøldyrkingen om det blir stadig mer lønnsomt å parkere plogen.
