Frihet, demokrati og solidaritet – det er LOs parole for årets 1. mai-tog, det første fysiske 1. mai-opplegget siden 2019.
Mye har skjedd siden sist denne dagen kunne markeres på tradisjonelt vis. Europa er kastet ut av pandemien og over i en krigstilstand som har skrudd klokka tilbake til den gangen øst og vest var fiender. Russernes meningsløse oppførsel i Ukraina bidrar med en ny og trist aktualitet til 1. mai.
Onsdag denne uka leverer bøndene sine krav til staten i det som ligger an til å bli det viktigste, og mest avgjørende, jordbruksoppgjøret på lenge. 4. mai presenterer staten sitt tilbud. Fallhøyden er mer enn stor med en regjering bestående av Ap og Sp.
Denne våren renner mediene over av historier om bønder som enten teller på knappene om de skal gi seg, eller som allerede har bestilt slakt av buskapen. Også i HA har vi fortalt, og kommer til å fortelle flere slike historier framover.
Tilgang på nok ren og sunn mat er helt grunnleggende for et velfungerende samfunn.
Midt i en tid der fokus i landbruket burde vært omstilling til grønnere produksjon av mat tilpasset et mer klimavennlig samfunn, er det helt andre problemstillinger som råder grunnen.
Voldsomme kostnadsøkninger har fått norske bønder til å smøre opp hengelåsene. 1. mai går toget. Bokstavelig talt. Kanskje er det i år bøndene skal ta noen timer fri fra våronna, og slutte opp om parolen.
For bare få år siden gikk flere tusen i Oslos gater i protest mot det de mente var en feilslått rovdyrpolitikk. Sammenlignet med de utfordringene norsk matproduksjon nå står overfor, er det fristende å antyde at det toget som går nå er av atskillig større overordnet viktighet for landbruket enn ulv.
Øst og vest er fiender igjen. Men rødt og grønt holder, tilsynelatende, sammen. Det er tid for frihet, demokrati og solidaritet.
