Streiken i SAS har fått det til å gå varmt blant både dem som har fått ferien ødelagt, og de som leser om dem som er rammet.
I kommentarfelt-demokratiet tar mange til orde for at streik skulle vært ulovlig.
Det er en konklusjon det er lett å forstå at man trekker om man er rammet, og dermed skuffet.
Streik er lovlig arbeidskampmiddel.
«Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål» heter det på Wikipedia.
Streiken oppsto som virkemiddel under det vi gjerne omtaler som den industrielle revolusjonen, da arbeidere i mange land slet og ofte risikerte livet under svært tvilsomme vilkår.
Denne våren og sommeren var det, inntil SAS-streiken, konflikten mellom lærerne og KS som fikk mest oppmerksomhet.
Hver konflikt har sin egenart og sine problemstillinger, og det er innaforr å bli både skuffet og sint når man blir rammet.
Det ligger i streikens natur at tredjepart kan eller vil bli rammet. Det er der noe av effekten ligger.
Å forby streik, imidlertid, ville ikke vært noe framskritt for vårt arbeidsliv.
De landene som har slike forbud, er land som vi gjerne ikke sammenligner oss med, og der arbeidstagere står langt svakere enn vi gjør i vårt norske arbeidsliv.
Det er grunn til å minne om at streik er et mektig våpen, og skal brukes med respekt.
I tilfellet SAS kan streik få alvorlige økonomiske konsekvensert for en allerede hardt presset bedrift.
Arbeidstagere i Norge streiker ikke bare for å få mer betalt. Mange arbeidslivskonflikter bunner i andre vilkår enn lønn. Norske journalister har for eksempel streiket for opphavsretten til bilder de har tatt.
I Norge bruker vi i stor grad streikeretten med respekt, og med varsomhet.
Så lenge vi fortsetter med det, er det ikke behov for noen reell debatt om streikeretten.
