Human Right Service med burka-frykt på Hedmarks vegne.
Ti år etter 22. juli og tjue år etter drapet på Benjamin Hermansen bør det tas et krafttak mot ekstremisme og vold. For hvor mye har Solberg-regjeringen egentlig gjort for å nedkjempe hatprat, rasisme og høyreekstreme strømninger? spør stortingsrepresentantene Kari Henriksen og Åsmund Aukrust (Ap) i Klassekampen 30. januar.
Innlegget tar for seg unnlatelser og passivitet i møte med en utvikling som går i helt gal retning. Tallet på anmeldelser av hatkriminalitet er mer enn doblet fra 2015 til 2019 (533). Likevel er antall domfellelser svært få.
Omstridte frifinnelser av ytringer som er klart hatefulle og truende mot jøder, og nazimarsjer i norske byer har blitt møtt med ignoranse i stedet for handling fra landets politiske ledelse, mener Henriksen og Aukrust.
Verst er videreføringen av millioner i statsstøtte til Human Right Service (HRS), som bruker bloggen sin til å oppfordre til å sjikanere minoriteter og indirekte krymper andres ytringsrom, fordi de blir møtt med en strøm av hat.
Svaret de får, demonstrerer med all tydelighet hvor lite fornuftig som skapes av disse statsstøttemillionene.
Rita Karlsen og Halvor Fosli avviser kontant at HRS er rasistisk, og spør i et motinnlegg om Ap-politikerne er redde for dokumentasjon av hvordan «masseinnvandring, særlig fra islamske land», har forandret Norge. «Vil de skjule konsekvensene av egen politikk for egne landsmenn? At det er kvinner i burka ved bussholdeplasser i Hedmark? At bedehus er konvertert til moskeer?», spør Karlsen og Fosli.
I 2017 oppfordret deres kollega Hege Storhaug nemlig folk til å sende inn bilder av det HRS kaller «den kulturelle revolusjonen»: At islam dominerer offentligheten.
Takk for omtanken, HRS, men det er nok konspirasjonsteorier nå. Burka-brukere på bussen er ikke et problem vi på noen måte oppfatter som dominerende.
Vi er også enige med Ap-politikerne i at statsstøtten bør fjernes. Det innskrenker ikke på noen måte HRS-profilenes ytringsfrihet om de ikke finansieres av fellesskapet.
Vi savner klemmer i Hedmark, men ikke så klamme som denne.
