Når nye konsekvenser sannsynliggjøres, må byggetillatelser og beredskapsplaner ta høyde for dem.
Bildene vi våknet til lille nyttårsaften etterlot ingen tvil om at kvikkleireskredet i Ask i Gjerdrum ville få enorme konsekvenser, både menneskelig og materielt.
Førstehåndsskildringene som kom etter hvert som flere overlevende fortalte om de dramatiske timene fra raset startet til de ble evakuert eller regelrett plukket ut av det ufattelige kjempekrateret, går utenpå selv de mest naturtro katastrofefilmene vi har sett de siste årene. Våre tanker går til alle berørte som har mistet pårørende eller egne boliger og eiendeler, og til de mange redningsarbeidere og frivillige som har jobbet utrettelig gjennom nyttårslanghelga.
Etter hvert som redningsaksjonen går over lete- og opprydningsarbeid, må oppmerksomheten vris til å kartlegge årsaker og ansvarsfordeling. Det er naturlig og nødvendig at politiet har åpnet etterforsking i saken, selv om det som så langt er brakt på det rene vitner om en ordinær reguleringsprosess før utbygging av boligene i området.
Hver stein må snus for å hente ut lærdom for fremtidig boligbygging i en tid med stadig tettere bosettingsmønster og mer ekstremvær. Mer enn halvparten av kvikkleireskred i Norge de siste 50 år er utløst av menneskelig aktivitet, som graving eller utfylling som forstyrrer stabiliteten i leiregrunnen. 50.000 nordmenn bor i kartlagte kvikkleireområder.
Jord- og leirskred har vi hatt i alle tider. Men sannsynligheten for at slike skred skjer har økt, og vil fortsette å øke, ifølge Norges Geotekniske Institutt. Statistikk viser at høyere temperaturer fører til mer og kraftigere nedbør. Utvasking av salt fra kvikkleire tar i seg selv mange tusen år. Men flom og styrtregn kan øke faren for erosjon, og dermed også utløsning av skred. Når sesongen for regn blir lengre, flyttes risikoen for kvikkleireskred på atypiske tider av året, også i områder med grunnforhold godkjent for bygging.
Det er avgjørende at vi tør å grave i om vi tillater bygging etter modeller som ikke lenger holder. Når nye konsekvenser sannsynliggjøres, må byggetillatelser og beredskapsplaner ta høyde for dem.
LES OGSÅ: 2020 ble det varmeste året som er målt på Hedmarken
