Gospelsanger og musiker Siri Sebastian Christensen (53) fra Furnes har fortjent truffet mange med sin personlige historie, som han delte på H-A.no søndag. Etter en barndom der fletter og hjemmesydde kjoler brakte fram skam og selvforakt i jenta som selv ikke tvilte på at hun egentlig var gutt, fulgte et vanskelig liv med mange negative erfaringer og dårlig psykisk helse. Guttenavnet som beskriver personen inni ham, begynte han å bruke først etter fylte 50 år.
Han er langt fra alene, selv om det utvilsomt har føltes slik. Sebastian ville fjerne brystene, men beholde sangstemmen og ville derfor ikke gjennomgå hormonbehandling. Etter fem år med utredning og det han mener er for rigide kriterier, fikk han diagnosen som kunne utløse tiltak og behandling.
Hans løsning ble å gjennomgå kirurgisk operasjon privat. Følelsen av å være fanget i feil kropp, fortsatte etter hans syn i storsamfunnets krav til ham som «pasient». I 2020 fastslo en faglig nasjonal veileder at kunnskapsgrunnlaget er tynt.
I mange land, også Norge, ser vi en sterk vekst i antallet som søker helsehjelp fordi de føler at deres biologiske kjønn ikke stemmer med det kjønnet de opplever at de har. Tallet på barn og ungdommer som har fått henvisning til den nasjonale behandlingstjenesten NBTK har doblet seg hvert år i perioden 2012 til 2018. Samme utvikling viser seg i Sverige og Finland. Så sent som i oktober i fjor satte Folkehelseinstituttet i gang et forskingsprosjekt som skal skaffe mer kunnskap om personer under 25 år som oppsøker slik behandling, og støtte opp under forsvarlig helsehjelp for disse. Det er langt på overtid.
Samtidig er det fornuftig å ha et finmasket system før man fastslår såkalt «kjønnsingruens» og åpner for hormonell og irreversibel kirurgisk behandling. Om ordningen fungerer etter hensikten kan vi bare finne ut dersom flere velger å være åpne om erfaringen og det å ha en identitet som ikke stemmer med omverdenens forventninger.
Siri Sebastians stemme er viktig i et kor med en stadig videre og mer mangfoldig sammensetning.
