Vi-dyret har våknet i boligbyggelaget.
Obos er en organisasjon med utspring i arbeiderbevegelsen, og som lenge var ledet av tillitsvalgte. Da boligkooperativet ble stiftet i 1929, var det med ett klart formål: Folk som ikke selv eide eller hadde utsikter til å kjøpe sin egen bolig, gikk sammen om å bygge og eie i fellesskap. Og dette var fremdeles hovedoppdraget da Hamar og omegn boligbyggelag fusjonerte seg inn i Obos samtidig med kooperativene på Jæren og Elverum i 2011. Å skape gode boliger til medlemmene var og er kjernen i laget.
Men leiligheter og boligbygg er ikke lenger et spørsmål om husvære. En vanlig treroms er like mye et investeringsobjekt som et hjem man slår seg til ro i for livet. Obos er blitt en stor og viktig utbygger som årlig omsetter for 12–13 milliarder og går med store overskudd. Størrelsen gir samvirket stor påvirkningskraft i boligpolitikken – i tråd med eiernes interesser, skulle man tro.
Nå brenner det imidlertid kraftig på dass. Pengene rår, mener kritikere om retningen Obos har tatt under Daniel Kjørberg Sirajs profilerte ledelse.
De forstår ikke hvorfor Obos skal selge en nybygget blokk i Oslo til en profesjonell utleier, i stedet for til sine 500.000 medlemmer. De spør hvordan et folkeeid lag med sosialdemokratisk ryggrad kan bygge og selge en toppleilighet til 97 millioner kroner, som de gjorde i 2019. Ledelsen blir kritisert for dårlig informasjon og lite involvering.
På den kommende generalforsamlingen 22. juni står flere radikale forslag på sakslista. Da NRK før helga avdekket at Obos’ egne ansatte ligger an til å utgjøre dobbelt så mange som det totale antallet delegater som møtte i fjor, smalt det. Det er ikke ulovlig, all den tid de stiller i kraft av personlig medlemskap. Men dersom konsernsjef Siraj har oppfordret ansatte til å melde seg på og stemme i et møte som kan endre selskapet, snur det hele ideen om et medlemseid kooperativ på hodet.
At ledelsen lykkes med lønnsom utvikling og tjener penger, har liten verdi dersom disse ikke brukes til å endre samfunnet i tråd med det eierne tror på.
Det må medlemmene faktisk få full anledning til å si.
