Forbilder kommer i mange varianter.
Et idol og forbilde kan være en rockestjerne eller en fotballspiller. Denne lederen handler om en som er litt begge deler.
Han har brukt de siste årene av sitt yrkesaktive liv til å jobbe med og for dem som sliter med rus.
Når Tom Jacobsen nå slutter med kommunalt lønnet omsorg for dem fordi han blir pensjonist, fortsetter han med det samme som sentral trenerskikkelse for HamKams gatelag.
Det må være den ultimate signeringen for et lag.
Kai Kristiansen fortjener ei bøtte med heder og ære for jobben han har gjort og gjør, og med Tom Jacobsen på laget er det vanskelig å se annet enn at det må bli bra.
– Jeg våkner hver morgen og vet at det er 180 personer i Hamar som har bruk for meg, sier Jacobsen i intervju med HA.
Og kunne knapt sett for seg å ha det bedre enn dét.
For mange av de han møter i sitt dagligliv har det vært en ekstra tøff periode under koronaen.
Et liv som fra før kan være ganske så stritt er ikke blitt enklere under alle restriksjonene og isoleringen.
HamKams gatelag er et sosialt prosjekt som vi vet betyr mye i en tidvis ganske komplisert og ustrukturert hverdag for dem som er med. Om det ikke er mange faste holdepunkter i livet, så er det i alle fall gatelaget.
Oppmøte, trening, kamper. Samtidig dreier dette seg om veldig mye mer om fotball.
Intervjuet med Tom Jacobsen viser fram en mann med meninger, meningers mot og et stort hjerte.
Drømmen hans er at gatelaget skal være starten på noe større. Med det som formål å få folk ut av rus og inn i livet.
Vi løfter på lua for Tom Jacobsen og det sosiale hjertet hans, og ønsker lykke til med gatelaget.
Ifølge kontrakten skal han jobbe sju timer i uka for HamKam. Det kan fort være at han på de få timene gjør en av byens viktigste jobber.
