På engelsk snakkes det om «when the shit hits the fan».
Uttrykket ga omsider mening etter at jeg fant ut at jeg skulle stikke nesa oppi kjøkkenvifta for å sjekke tilstanden.
For å si det pent: Renholdet i de innerste krikene og krokene har muligens vært noget slurvete og overfladisk de siste årene. Årevis med bacon og fett har satt sine spor, og ved hjelp av skarpe redskaper kunne jeg grave meg gjennom lagene – som årringer på et tre.
«Jøss, der er juleribba fra 2013», tenkte jeg idet jeg gravde ut seig og gulbrun gugge fra det mørkeste innerste.
(Nei, jeg er ikke spesielt stolt.)
Man hører jo stadig vekk advarsler om at kjøkkenvifta er en av husets aller mest brannfarlige dingser. Jeg tok i hvert fall ingen sjanser – og bestilte splitter ny.
Når du leser dette er jeg derimot helt uten vifte. Eller rettere sagt: Hjemme på kjøkkengulvet står det nå to nesten like varianter. Den ene er gammel og demontert, og den andre er ny og overhodet ikke i nærheten av å være montert.
Det blir nok take-away i dag, ja …
Målet er likevel at vifta skal være ferdig montert i løpet av helga. Men kjenner jeg meg selv rett, så kommer det til å ende med MINST én stygg fingerskade, ørten skrubbsår og et par ugreie bulker i metallet.
Advarselen i bruksanvisningen kunne ikke ha vært tydeligere: «Ventilatoren er ikke egnet til å brukes av personer med nedsatte fysiske, mentale eller sensoriske funksjoner, eller med manglende erfaring og kjennskap.» (JA, jeg føler meg truffet.)
Noe som derimot ikke er like tydelig er at en av de mest kritiske delene av bruksanvisningen ved en feil står skrevet på nederlandsk.
Midt inni alt det norske er det to setninger med noe jeg frykter er svært vesentlig info. Det snakkes om «snelheid» og «zuigkracht» (jeg tror det betyr «sneglehus» og «togkræsj»). Dét høres jo virkelig ut som noe man bør prøve å unngå.
Det blir nok take-away i neste uke også, ja …
LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter fra HAs mer eller mindre nevenyttige skribenter
