Sammen med landslagstroppen reiste Herr Glom av gårde. Hvor de var, og hvem de skulle møte i toppoppgjøret, er ikke godt å si. Men fotballkampen var av den avgjørende sorten, vi snakker antakelig VM-finale.
På tribunen myldret det av folk, og et jubelbrøl uten sidestykke runget over arenaen der borte i Drømmeland idet Herr Glom og laget entret banen på Unknown Stadium.
Etter en årrekke med motgang for «våre beste menn» var det dags for å reise kjerringa.
Herr Glom er i dag bare i stand til å gjengi bruddstykker av det som skjedde ute på gressmatta. Han husker de avgjørende sekundene best. Hvorfor vil dere snart skjønne:
Det nærmet seg 90 spilte minutter. Stillingen var uavgjort. Temperaturen var høy da Herr Glom og resten av landslaget fikk servert en ypperlig kontringsmulighet.
En medspiller snappet ballen og sendte den i Herr Gloms retning. Glom la på sprang etter lærkula. Med ballen i beina galopperte han i retning mål.
Lagets svar på Messi kom opp på siden av ham. Herr Glom sendte fra seg ballen og pustet lettet ut over at jobben var gjort.
Han hadde tross alt bikket 60 år.
Utfordringen var bare at den antatte toppskåreren bød på en uventet manøver: Han sendte ballen tilbake til Herr Glom.
Dommeren kunne blåse av kampen når som helst, så Herr Glom hadde ikke noe valg: Ballen måtte settes i nettet, og det litt brennkvikt. Han spente fra alt han maktet og skjøt et skudd så hardt at stadion stilnet, mens han slo ut med armene.
Så våknet han. På gulvet ved siden av sin egen seng.
LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter fra HAs skribenter
