– Du må være forberedt på stanken av urin og gammel mat. Dette er ikke noe hotell.
Brumunddølen har tatt på seg hodelykten sin og viser veg gjennom buskene. Han tar med oss til det han kaller «post 1». Her søker han ly for natten når det regner. Det gjør det i kveld.
«Jim» heter egentlig noe annet. Han er 33 år og uteligger i Brumunddal. Alternativet er langt verre, ifølge mannen som mener han er i ferd med å få skikk på livet sitt etter årevis med trøbbel.
Havnet på gata i julestria
Jim var inntil nylig i et forhold. Da det tok slutt ble han stående igjen med en plastpose med klær. Siden da har han sovet ute, enten under åpen himmel eller i et skur, post 1.
I desember ble han tilbudt midlertidig kommunal hybel gjennom Nav, enten i Moelv eller i Brumunddal. Begge de aktuelle boligkompleksene er svært belastet, ifølge Jim.
– Jeg har bodd der før – det skjer ikke igjen, sier Jim om stedet i Brumunddal.
– Da sover jeg heller ute. Det er bare dop og psykiatri der. Jeg vil ikke ha noe med noen av delene å gjøre, sier han bestemt.
Jim sier han ikke er redd for å bo der. Det han er redd for, forteller han, er hva som vil skje med ham dersom han igjen skal oppholde seg blant dem som ferdes der.
– De plassene er et kraftig tilbakeslag for meg som prøver å komme meg tilbake i samfunnet. Jeg har jobbet med meg selv i tre år for ikke å komme tilbake i det gamle sporet. De plassene der er ikke egnet for meg. De er fulle av gamle fiender, sier han.
Oppvokst i fengsel
Så han takket nei. Jim vil heller sove ute enn å risikere å «rykke tilbake til start» som han sier.
– Folk som kjenner meg, vet jeg har jobbet med meg selv de siste årene. Jeg har brent bruer og kuttet ut alt. Jeg har holdt på veldig og synes det er uverdig at jeg blir utsatt for dette midt oppi at jeg forsøker å få orden på livet mitt, sier han.
Jim nipper til kaffen. Han er ung ufør og «har så han greier seg», men har aldri vært god med penger. Han har ikke jobbet siden han var 18 år. I store deler av hans snart 34 år lange liv har han sittet bak lås og slå. Det gjør at ingen er interessert i å leie ut bolig til ham heller.
Han sier han har forsøkt flere titalls ganger, men resultatet er det samme.
– Fortiden min er ganske stygg, så når huseiere tar en bakgrunnsjekk har jeg oddsen mot meg. Jeg har fått avslag på samtlige søknader. Nå har jeg mer eller mindre gitt opp, sier han.
Ifølge Jim er svaret fra kommunen at han har fått tilbud om et sted å bo. Dersom han ikke aksepterer det, kan han velge å sove ute. Fredag rundet han én måned som uteligger.
– Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg nekter å bli med på vilkårene. Steder med rus passer ikke for meg. Og det er tilbudet jeg har fått, med beskjed om at det kan dukke opp noe annet i løpet av året. Sist gang jeg var der ble det også sagt at det var midlertidig. Det ble et halvt år. Aldri igjen.
Under ei rot
En stygg hoste og frostskader på den ene foten vitner om kalde netter. Jim har to steder han sover. Eller forsøker å sove.
Han foretrekker vanligvis «post 2», under ei rot et sted i skogen, enda lenger unna folk. Dit vil han ikke dra i kveld. Det er for glatt og for bløtt.
Jim fjerner kvisten som holder døra lukket. Stanken av urin, poser med restavfall og masse skrot møter oss under skråtaket ikke så langt fra Brumunddal sentrum. Det er nær sagt uframkommelig.
På gulvet ligger en slags madrass laget av plater. En sovepose og en skitten dyne. Noen planker er satt opp i et forsøk på å holde ubudne gjester unna. Jim forteller at stedet er fullt av rot som andre har lagt igjen og som han ikke ønsker å ta i.
– Hyggelig? spør 33-åringen.
– Jeg har forsøkt å gjøre det litt hjemmekoselig, men det er ikke så lett, som du kanskje ser. Det er både mus og rotter her. Jeg har til og med hatt grevling på besøk.
Frykter kulda
Han sier det fullt og helt er hans valg at han nå er uteligger. Jim vil heller ikke be om hjelp fra sine nærmeste. Han ønsker ikke å være en belastning for andre. Jims problemer er Jims problemer.
Julaften ble han tatt inn i varmen hos en bekjent. Der ble han overtalt til å sove på sofaen etter å ha feiret kvelden sammen med familien.
– Det er ille når det regner, men her kan jeg i hvert fall holde meg passe tørr, selv om taket ikke er helt tett. Jeg har våknet stivfrossen og har måttet bryte meg ut av soveposen. Vanligvis sover jeg sittende.
Med vinteren foran seg frykter Jim at det verste gjenstår. Han har sagt ifra til venner og bekjente.
– Dersom dere ikke ser meg på noen dager, har jeg nok frosset ihjel.
«Ikke noen ledig egnet kommunal bolig»
Jim står nå i kø for å bli tildelt kommunal bolig etter at han fikk bekreftet at han oppfyller grunnvilkårene. Søknaden hans er med andre ord innvilget.
Men.
«Det finnes per i dag ikke noen ledig egnet kommunal bolig. Du vil bli kontaktet så snart vi får det, men det vil ikke skje før i 2020» heter det i svarbrevet fra Ringsaker kommune datert 19. desember 2019.
Leder for Servicesenteret i Ringsaker kommune, Roger Nilssen, sier han ikke vil kommentere enkeltsaker. Han svarer derfor på generelt grunnlag.
– Vi kan ikke si noe om ventetid, men ved tilgang på ledige boliger så er det personer med positivt vedtak og størst behov som prioriteres først i forhold til tildeling av egnet bolig. Det prioriteres særskilt å hjelpe personer som bor i midlertidige boligløsninger og som er bostedsløse, sier han.
Nilsen sier videre at Ringsaker kommune i fjor mottok 317 søknader om kommunalt disponert bolig, inkludert omsorgsbolig. 100 av disse fikk i 2019 tildelt bolig. Nå er det til sammen 55 personer med positivt vedtak som venter på egnet bolig.
