Folk i yrkesgrupper som har jevnlig kontakt med andre mennesker har høyere forekomst av covid-19. Blant disse er helsepersonell, sjåfører og ansatte på serveringssteder.
Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt om yrkesgrupper som har hyppig kontakt med kunder, elever, brukere eller pasienter har økt risiko for covid-19. Data er hentet fra helseregistre og andre registre.
– Vi ser at helsepersonell og sjåfører var mest utsatt i den første perioden av epidemien vinteren og våren 2020. I høst fant vi ikke flere tilfeller av covid-19 blant helsepersonell enn blant andre. Derimot kan risikoen nå i høst ha vært høyere for arbeidstakere som møter mange kunder, slik som bartendere og servitører, sier Karin Magnusson, forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av studien.
LES OGSÅ: Fylkesmannen hever beredskapsnivået i Innlandet
Resultatene er foreløpige og viser at i perioden fra februar til midten av juli 2020 var det:
- 2,3 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder (20–70 år) i Norge.
- Blant helsepersonell som fysioterapeuter, tannleger, sykepleiere og leger var det 3,5 til 6,5 tilfeller per 1.000. Dette er 1,5 til 3 ganger mer enn i den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder.
- Blant taxisjåfører, bussjåfører og trikkeførere var det om lag samme økning: fra 3,4 til 5,5 tilfeller per 1.000.
I perioden fra midten av juli til starten av november 2020 var det:
- 2,6 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder i Norge, altså litt høyere enn i den første perioden.
- Mest utsatt i den andre perioden var ansatte i serveringsbransjen, slik som bartendere og servitører, dessuten fly- og båtverter. Antallet covid-19-tilfeller var fra 6,2 til 8,9 per 1.000.
- Blant helsepersonell var antallet i den andre perioden lavere eller på samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder.
- Blant bussjåfører og trikkeførere var det også om lag samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder, mens det var noen flere tilfeller blant taxisjåfører (4,2 per 1.000).
LES OGSÅ: Sju kommuneansatte i Ringsaker smittet – kommunen vil lette på tiltakene for skolene
– Forskjellen mellom første og andre periode kan skyldes endringer i testkriteriene. I første periode var det mangel på testutstyr, og syke, risikopersoner og helsepersonell ble derfor prioritert for testing. I den andre perioden kunne også nærkontakter og personer med milde symptomer bli testet. En annen forklaring kan være smitteverntiltak, blant annet at færre reiste på ferie til utlandet, sier Magnusson.
Hun påpeker at den høye andelen leger som ble smittet i første periode, kan for eksempel ha blitt smittet på ferie i Italia, og ikke hjemme i Norge på legekontoret.
Om studien
- Formålet var å studere om risikoen for covid-19 og sykehusinnleggelser økte blant arbeidstakere i yrker som har mye direkte kontakt med andre mennesker, når man sammenlignet med alle i yrkesaktiv alder.
- Studien omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder, dvs. 20–70 år. Gjennomsnittet var 44 år, og det var om lag lik fordeling mellom menn og kvinner. Hver yrkesgruppe ble sammenliknet med den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder, og risikoen ble justert for alder, kjønn og fødeland.
- Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Norsk pasientregister, Folkeregisteret og NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.
- Etter det forskerne kjenner til er dette den første nasjonale studien om yrkesaktivitet og covid-19-risiko. Metodene som er brukt er identiske med metoder beskrevet i referansen (Magnusson et al., 2020), men med oppdaterte tall som gjelder til og med 3. november 2020.
