Årets 22.-julimarkering blir ikke som AUF-leder Ina Libak hadde ønsket seg. Libak, som ble skutt fire ganger på Utøya i 2011, mener at det se å sporene etter angrepene er en vaksine mot konspirasjonsteorier.
Det blir ingen samling for pårørende og overlevende på Utøya. Og det blir heller ingen åpen samling foran regjeringskvartalet i år på niårsdagen for terrorangrepet hvor 77 personer ble drept.
– Det på grunn av smittevern. Vi kunne ikke oppfylle begrensningen på maks 200 personer. Vanligvis har det vært mellom 200 og 500 personer på Utøya under markeringene, sier leder Lisbeth Røyneland i Den nasjonale støttegruppen til NTB.
Vanligvis er minnemarkeringene for 22. juli en typisk klemmesituasjon, sier lederen for støttegruppen. I år blir det naturligvis annerledes.
Korona har flyttet markeringen over på nett og i stedet blir det taler, kransenedleggelser og musikkinnslag fra begge stedene – som også sendes direkte av NRK.
LES OGSÅ: Ina (30) fra Løten gir seg som AUF-leder
– Ganske trist
Markeringen førstkommende onsdag starter klokka 10 foran regjeringskvartalet. Her holder både Røyneland, AUF-leder Ina Libak og statsminister Erna Solberg taler. Frida Ånnevik bidrar med musikk.
Senere samles representanter for støttegruppen og AUF på Utøya sammen med blant andre Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg.
Lisbeth Røyneland i støttegruppen sier at de ikke har fått mange reaksjoner på at det blir en digital markering.
– Men hvis jeg skal svare for meg selv, så synes jeg det er ganske trist. Dette er vanligvis en typisk klemmesituasjon. Det er en dag for å møte hverandre, med nære samtaler og gode klemmer. Men vi er jo selvfølgelig nødt til å forholde oss til reglene, sier Røyneland.
LES OGSÅ: Fem år etter at hun ble skutt på Utøya ble Ina fra Løten nestleder i AUF
– Fellesskap
AUF-leder Ina Libak er enig.
– Jeg skulle ønske vi kunne være fysisk sammen i det fellesskapet vi pleier å ha 22. juli. Det er en dag det er særlig fint å være sammen, klemme hverandre og passe på hverandre, sier hun til NTB.
Men slik blir det altså ikke.
– Jeg synes det er dumt. Det tror jeg det er en del andre også som synes. Men jeg tror alle har forståelse for at det blir som det blir på grunn av koronasituasjonen vi lever med, sier Libak, som legger til at hun tror de skal få til en verdig markering likevel.
Det blir også arrangert lokale markeringer flere steder rundt om i landet.
– Der er det ikke like mange folk, og dermed vil de kunne ha arrangementer som er innenfor smittevernseglene, sier Røyneland.
Støre: Høyreekstrem terror kan skje igjen
I løpet av det forrige tiåret ble Norge rammet av to høyreekstreme terrorangrep.
– Dette kan skje igjen, advarer Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Tirsdag møtte han AUF-leder Ina Libak og nestleder Shan Mohammed i Al-Noor-moskeens ungdomskomité i en samtale på 22. juli-senteret i Oslo sentrum.
10. august i fjor opplevde Norge nok et høyreekstremt angrep, da Philip Manshaus drepte sin stesøster før han gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum.
– 22. juli viste oss at det finnes en kort vei fra holdning til handling. Dette ble gjentatt i august i fjor. Alle med ansvar er nødt til å se at dette kan skje igjen, sier Ap-lederen til NTB.
Tar tilbake terror-åstedene
Både Libak og Mohammed vet begge godt hvordan det føles når trygge steder forbundet med gode minner, på et blunk blir forvandlet til et åsted for terror.
Libak var selv til stede på Utøya i 2011, og hun ble skutt fire ganger. Mohammed var ikke blant de tre personene som befant seg i Al-Noor-moskeen da terrorangrepet skjedde, men han sier at det har vært vanskelig å ta moskeen tilbake i etterkant av angrepet.
– Det er ikke det samme lenger. Folk frykter at det skal komme noen for å fullføre det som blir omtalt som et «mislykket» angrep. Moskeen vår er et åsted for terror, men det skal fremdeles være et sted for oss hvor vi føler oss trygge, sa Mohammed.
– Det at ting skal gå helt tilbake til det vanlige, det går jo ikke. På Utøya har det vært en lang prosess med å forsøke å forene det å huske historien samtidig som vi går tilbake til det politiske engasjementet, sier Libak.
Ungdommen i front
Både Mohammed og Libak representerer ungdommens engasjement på hver sin måte. Libak understreker hvor viktig de unge er i arbeidet mot rasisme og hatefulle ytringer.
– Ungdommen står alltid i front og sier ifra, både i kampen mot rasisme, og også for klimaet. Unge folk har et mot og en vilje til å si imot. De godtar ikke ting som er feil, og de tar opp kampen for å forandre samfunnet, sier Libak.
– En del av historien om det å være muslim i Norge i dag inneholder de holdningene som finnes der ute. De er vi nødt til å snakke om og prøve å forstå hva vi kan gjøre for å motarbeide det, sier Mohammed.
– Vaksine mot konspirasjonsteorier
De tre peker på viktigheten av at historien om terrorangrepene må snakkes om, slik at man ikke glemmer.
– Gradvis vil årene gjøre noe med disse minnene, og diskusjonen om hvor alvorlig dette var, kan gli ut. Så det at vi tar vare på de synlige tegnene er utrolig viktig. Står vi igjen helt uten spor, så blir også historien vanskelig å formidle, sier Støre.
Libak sier at det er viktig at folk kan komme til Utøya, regjeringskvartalet – og også Al-Noor-moskeen – for å se sporene etter angrepene.
– Vi lever i en tid hvor mange er på nettet, og det blir rom for falske nyheter. I vår tid så er det så viktig at noe er sant, synlig, at man ser at det var her det skjedde. Det blir som en vaksine mot konspirasjonsteorier, sier Libak.
