Stange historielag er et av de største i landet. Nå utgir de sin årbok nr. 50. Den er i seg selv rekordstor med sine 304 sider.
Årets utgave av «Gammalt frå Stange og Romedal» består av 20 store og små artikler, skrevet av 19 forfattere. Det antyder hvor mye som skjedd fra den første årboka ble utgitt i 1971. Den gangen var boka på 48 sider, og inneholdt seks artikler skrevet av tre forfattere.
Siden har nye utgaver vært utgitt av årboka hvert eneste år. «En stor lokalhistorisk begivenhet» heter det om de årlige utgivelsene ved lanseringen av årets bok. «Med den skrives det nye kapitler i Stange-historien.»
De til sammen 50 bøkene som foreligger omfatter ikke mindre enn 9.086 sider. Og for å fortsette opptellingen; 337 forfattere har til sammen skrevet 845 artikler. Og de aller største bidragsyterne gjennom 50 år er Egil M. Kristiansen (60 artikler), Svein-Erik Ødegaard (36 artikler), Sverre Jacob Løland (27 artikler), og Ole Gjestvang og Kåre Sveen, som kommer på delt 4. plass med 26 artikler.
Bygdeoriginal
Det er tall som imponerer. Og det forteller atskillig om stangesokningenes ivere etter å gå inn i sin egen historie. Ifølge forordet skal det være både «et dokument fra folkedypet» og historier om «det levde liv». «Ikke alt er like lystelig», heter det om stoffet i årets bok. «Men det er også en del av historien».
En av dem som står bak en slik historie er Einar Dælinstuen, bygdeoriginalen som Ragnar Myhre skriver om. og som også preger omslaget. Det er blitt en av de mange spesielle historiene om mennesker som står utenfor fellesskapet. Og det er noen av dem også i denne boka, selv om det nok er flere samfunnsbyggere.
I oppveksten fortelles det om forholdet mellom einstøingen Einar Dælinstuen og faren hans. De hadde et konfliktfylt forhold, heter det i artikkelen. «Jeg var gøllei, og dæ var han å, heter det om Dælinstuen og faren hans. «Je fekk mye svålk», la han til.
To diktere
En skikkelse som flere ganger er trukket fram i årbøkene, er Hulda Garborg. Svein Erik Ødegaard forteller om henne i årets bok, og tar med både hennes hel- og halvsøsken i en innholdsrik beretning.
En annen forfatter som trekkes fram denne gangen er Oluf Wilhelm Falck-Ytter av Rolf Olav Hårseth. Falck-Ytter er nok kjent av de færreste i dag, men skrev spennende eventyrromaner for gutter, blant dem om Haakon Haakonson. Så mange er det nok ikke som kjenner til disse bøkene lenger. Desto viktigere er det at historien får rom i årboka.
Stor bredde
Bredden i stoffet er stor, fra Stanges første middelalderkirke i stein og Vallset sjukehjems historie. Og krigshistorien er med, knyttet til ulike jubileer, for å nevne noe av det mangfoldige innholdet. For det er et bredt historisk innhold som presenteres. Og det er ikke bare bredden som imponerer, men like mye skribentenes mangfoldige og imponerende kunnskaper om de ulike emnene.
