At Aftenposten og andre medier i ukevis unnlot å skrive om forsvinningen er problematisk på flere måter.
På anmodning fra politiet ventet Aftenposten i flere uker med å publisere det avisen visste om forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen (69) i Lørenskog. Hun forsvant fra sitt hjem 31. oktober i 2018 og først 9. januar offentliggjorde politiet opplysninger om forsvinningen.
Aftenposten hadde da i ukevis tiet med det avisen visste om saken. Politiet oppfordret avisen til å vente med publisering fordi de mente at man sto overfor en kidnappingssak. Aftenposten ble satt under press og argumentet for å la være og publisere var frykten for at en bortføring skulle ende på verst tenkelig måte.
Nå er ektemannen siktet for drap eller medvirkning til drap. Politiet tror ikke lenger på bortføringsteorien. At Aftenposten og andre medier i ukevis unnlot å skrive om forsvinningen er problematisk på flere måter.
I kriminalsaker er tips fra publikum ofte til stor nytte i en etterforsking. I denne saken ble spor kalde mens politiet la lokk på saken. Av erfaring vet vi at det er komplisert å huske detaljer i observasjoner vi gjorde for mange uker siden. Det er også et viktig argument for tidlig publisering i kriminalsaker at pressen raskt kan gå etterforskingen etter i sømmene. Prinsipielt er det også tvilsomt med tanke på rettssikkerheten at medier inngår taushetsavtaler med instanser pressen er satt til å overvåke.
Vi vil neppe få vite om tidligere publisering vil gitt nyttige tips og spor i denne saken. Men i ettertid bør det diskuteres i redaksjonene om erfaringene fra denne saken tilsier at redaksjonene må publisere uavhengig av politiets vurderinger.
