Ledere med kontrakter som i gode tider kan fremstå som fleksible og rause, har i 2020 fått stilt bytteforholdet mellom ansvar og lønn på en prøve de må forvente.
Kommuneoverlege Bente Bjørnhaug har denne helgen gitt en av koronakrisens mest framskutte ledersjikt et menneskelig ansikt.
På sin siste dag i jobben gikk hun åpent ut på NRK med hvor krevende hun har syntes det har vært å balansere viktig ansvar og stort arbeidspress med nødvendig tid til å hvile og hente nye krefter.
Hun har en ny jobb å gå til, og kunne enkelt overlatt sluttårsaken til fri spekulasjon.
Vi vil rose henne for at hun i stedet viser fram den mengden av oppgaver hun mener det har vært umulig for henne og kollegene å løse innenfor avtalte rammer – og frustrasjonen over manglende gehør for å få mer avlastning.
Fra å være en ofte usynlig medisinsk faginstans, har trykket på folk i Bjørnhaugs stilling økt enormt. Mens norske aviser årlig omtalte kommuneleger mellom 2.500 og 3.700 ganger i årene 2017-2019, har de så langt i 2020 blitt nevnt 32.750 ganger.
I tillegg til å være toppkilde for rapportering både på tvers og ut til befolkningen gjennom pressen, er de helt sentrale i koordinering av smittesporing med tidspress, stadig reviderte beredskapsplaner og forebygging.
LES OGSÅ: Midt i pandemien mangler det nå en kommuneoverlege: – Må finne en erstatter så raskt som mulig
Kommunedirektør Christl Kvam i Hamar kommune, som er de fire overlegestillingenes formelle arbeidsgiver, har rett i at også andre ledere har jobbet uforholdsmessig mye i den perioden pandemien har pågått.
De som har inngått kontrakter som i gode tider kan fremstå som fleksible og rause, har i dette året fått stilt bytteforholdet mellom ansvar og lønn på en prøve de må forvente.
Samtidig tjener vårt opplyste og tillitsbaserte samfunn på at vi ser menneskene bak krisehåndteringen.
Er det noe dette året har lært oss, er det at det er stor forskjell på hvordan et lands ledere lykkes med å nå ut med avgjørende informasjon og instrukser.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har blitt en folkefavoritt på en måte ingen autoritær formaner eller striks tallknuser ville klart. Men forventer vi at alle legebyråkrater skal måles opp mot en slik 360 graders kapasitet, vil vi slite med riktig rekruttering inn mot neste krise.
