Digre, runde auer lyser av påtatt uskyld.
Mitt på gulvet sitter en hårete fyr med fire labber og ser opp på husbonden i dørhølet.
Husbonden er vred.
Fyren på gulvet har ingen kunnskap om hva husbonden er vred for.
Men han har status som mistenkt.
Jeg har akkurat rykket ut til en lyd som ikke er vanlig i mitt hjem.
Lyden av papir som rasler og knaser.
Ting som går veggimellom i et rom der jeg ikke befinner meg.
Lyden bærer bud om at nå går det hardt for seg der ute, og jeg hører dumpe støt av kattehode mot vegg som tyder på at monsteret har tatt ut det verste i seg og angrepet noe han har funnet.
Dette «noe» viser seg etter en kort, innledende etterforsking å være en innpakket julegave. Som ikke lenger er så innpakket som den pleide å være.
Den Uskyldige på gulvet vet absolutt ingenting om hendelsen.
Men i en meget kort rettsprosess ender han opp som domfelt etter tiltalen, og deretter blir han bortvist fra det rommet der han nylig har utført mildt skadeverk på kommende julegave.
I høst takket ranchens trofaste pus for seg etter 17 år i musmyrderienes tjeneste.
Erstatteren er det langt mer fres i, og det henger nå 79 kroners gardiner i vinduene her siden disse har vist seg å få kjørt seg.
Han er en sympatisk kar, men iblant stiger energinivået til ukontrollerbare høyder.
Og da smeller det.
Straks han blir litt mer husvarm skal han få gå i gang med myrderiene.
Vi har nemlig en litt rar justis ute på prærien.
Uautorisert åpning av julegaver aksepteres ikke.
Myrderier på småkryp langs husveggene, derimot, det heier vi på.
Villdyret våkner snart.
