Jeg sto på Maxi og hadde plutselig helt kolossalt lyst på en ny uteblomst.
Eneste løsning: Fyre opp bilen og ta korteste veg til gartneriet i Stange vestbygd. Det var lettere sagt enn gjort:
Først var jeg så dum at jeg svingte opp mot Ringgata, men der er det jo stengt, så da ble det omkjøring via CC Amfi og Storhamarsenteret. Enda flere stengte veger. Opp forbi Tippinga, ned mot Katta. Videre østover i Ringgata.
Men så gjorde jeg det fatale valget: For å slippe 60-sone og fotgjengerfelt og kø over Stangebrua, valgte jeg Furnesvegen mot E6.
Generaltabbe deluxe.
Ved Vien sto det skilt til «E6 Oslo» i retning mot nord. Mot NORD! Ikke søren om jeg gadd å kjøre til Nydal for å snu, så da fortsatte jeg rett fram til Ridabu. Inn på Vangsvegen og tilbake mot Åker. Men der var det selvsagt ikke mulig å svinge sørover, så da måtte jeg bite i det sure eplet og likevel reise nordover på E6. Knurr!
Men fikk jeg snudd i rundkjøringa som fram til nå har vært der? Nå nei, du! Blodsukkeret sank faretruende idet jeg ikke bare måtte passere Vien, men derimot måtte helt til Nydal og se Ringsaker-skiltet. Men heller ikke der var det mulig å kjøre sørover – og som bonus var også Furnesvegen stengt. En lei omkjøring opp Olrudbakken og forbi flyplassen.
Etter to svette og stadig mer frustrerte mil bak rattet var jeg nå tilbake der jeg hadde startet.
Nå var jeg så gretten at jeg ga fullstendig fanden i alt som het blomster, så jeg kjørte hjem og barrikaderte meg i vedboden. Der ble jeg sittende i to døgn.
Akkurat da humøret begynte å lysne, kom nyheten om at resten av Ringgata også skal stenges, så nå kan jeg like gjerne selge bilen og holde meg inne de neste to årene.
Det blir ingen nye hageplanter i år, men frustrasjonen blomstrer i det minste i alle verdens aller sterkeste farger.
