«Nødkontakt» poppet det opp i røde bokstaver på mobildisplayet under kontaktopplysningene til min mor.
Krisen var ikke større enn at jeg skulle ringe hjem for å invitere meg selv på middag i Barndomshjemmet, men ut fra det røde stjernesymbolet på telefonen så det nesten ut som matbehovet var så faretruende akutt at det sto om livet.
Far har i lang tid hatt rollen som livets store servicesentral, en karslig og praktisk rettet instans som bistår med alt fra måling av dekktrykk til transportoppdrag. Oppdragsmengden har riktig nok avtatt litt de senere årene, etter at en annen praktiker med omtrent samme servicetilbud gjorde sitt inntog. Men nå har altså mor gjort statusopprykk og blitt min private AMK-sentral.
Jeg tør av naturlige årsaker ikke å teste hva som skjer om jeg taster 110, 112 eller 113. Vil jeg nå fram til brannvesenet, ambulansen eller politiet, eller settes jeg direkte over til mor?
Det er på ingen måte meningen å undervurdere min mors talenter, men hun er vel kanskje ikke den første jeg ville tenke på å ringe om jeg skulle høre innbruddstyver luske rundt i huset eller se kjøkkenet stå i full fyr.
Samtidig er jeg jo glad iPhonen lot valget falle på «mamma» når en nødkontakt først skulle utropes. At det ikke var sjefen, en tidligere studiekamerat eller læreren fra folkehøgskolen som ble pekt ut.
For sikkerhets skyld har jeg uansett varslet mor om hennes nye posisjon i min iPhones kreative telefonkatalog, så hun sitter klar til utrykning med både plaster og pulverapparat i tilfelle uhellet skulle være ute. Så får vi bare krysse fingrene for et skadefritt 2020.
LES OGSÅ: Her finner du flere historier om livets små og store utfordringer
