Fordelen med å være handyman er at det ikke finnes ÉN ting man ikke kan fikse.
Nå er selvsagt ikke JEG en av disse hverdagsheltene, men enkelte småting klarer jeg likevel å reparere. For eksempel det slarkete dusjhodet som til slutt nektet å holde seg oppe.
Etter to år med frustrasjon og stadig synkende dusjkvalitet gikk jeg omsider til aksjon. Bevæpnet med hammer fikk jeg demontert svineriet.
Det viste seg å være en pakning inni der, så jeg fjernet den – uvisst av hvilken grunn. Her gikk det etter elimineringsmetoden, men dusjen var like ille som før. Kanskje til og med litt verre.
I mangel av mer korrekte faguttrykk: Det viste seg at skruen som skulle tvers gjennom den vertikale stanga og inn i dusjhode-vippetingen var utslitt. Den spant bare rundt og rundt, så jeg prøvde å fylle hullet med superlim for å skape feste. Umiddelbart klisterføre på vått underlag.
Limet dryppet ustanselig ned på blandedingsen i metall, så nå var det plutselig bare rot og svineri overalt. Mer lim – og nå også med hårføner for å få blandingen til å tørke fortere.
Etter noen timers herding kom resultatet: Dusjhodet sitter nå dønn fast – uten å rikke seg så mye som en millimeter.
Suksess!
Men nå er det altså låst i én posisjon. En ganske upraktisk posisjon, skal jeg være ærlig. Greia sitter nemlig så lavt at jeg ikke får dusjet mer enn beina. Hårvask er vanskeligere enn noen gang.
Løsningen er å bruke den digre UFO’en av et dusjhode som sitter helt øverst i toppen, men da kan du banne på at jeg glemmer å vippe ned igjen vippetingen etterpå, slik at neste gang jeg ramler inn i dusjen klokken 05:13, så får jeg meg tidenes sjokk når jeg skrur på full styrke og iskaldt vann fosser ned på meg.
Nå skjønner jeg hvorfor så mange damer ønsker seg en handyman – og ikke meg. Jeg dømmer dem ikke.
LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter som omhandler livets små og store utfordringer
