«Prøv 30 dager gratis», sto det. Jo, hvorfor ikke? Nå er jeg hekta på lydbøker.
Nå er det ikke slik at jeg ikke har prøvd det før. Så fint å kunne «lese» ei bok mens en gjør noe så kjedelig som å vaske golv eller rydde, tenkte jeg, og lånte lydbøker på biblioteket.
Det begynte bra. Han hadde en fin fortellerstemme, handlingen var fengende og alt lå til rette for en ny måte å få hørt romaner en ikke hadde hatt tid til å lese. Men så skulle jeg bare hente noe i et annet rom og ble litt lenger enn jeg hadde tenkt. Da jeg kom tilbake hadde den fine fortellerstemmen gjort unna mange sider uten meg. Det var bare å begynne på nytt igjen. Jeg kom aldri gjennom den lydboka.
Derfor var jeg ikke så veldig interessert da ei leseglad venninne av meg gledesstrålende la ut om alle lydbøkene hun nå hadde lastet inn. Hun hadde også gått til innkjøp av eget lesebrett når hun heller ville lese enn lytte. Aldri mer skulle hun frykte overlast i håndbagasjen på flyturer eller være redd for at hun skulle gå tom for bøker når hun var på ferie.
Akkurat den uka hadde jeg vært på biblioteket og hentet en hyllehalvmeter med bøker jeg hadde lagt inn bestilling på. Sjølsagt kom alle sammen samme uka! Jeg så det allerede, det kom til å bli et kappløp mot innleveringsfristen …
Noen dager etter lå det fristende tilbudet om 30 dagers gratis lydbok på Facebook. Det kunne da ikke skade? De første kapitlene hørte jeg på veg til bussen, de neste på bussturen ned til sentrum. Etter to dager kuttet jeg ut bussen og gikk på jobb, 45 minutter og mange kapitler …
Men kutte ut bøkene på ferieturer? Slippe eselører, fete flekker av solkrem, et tynt slør av «sølv» på sidene når de har falt ned på sandstranda? Ikke snakk om!
