Boksen med sjakkruter ble ikke rørt, og pepperkakebeholdningen er fortsatt stor nok til å kunne mette en hel fotballstadion.
Det nøysommelig sammenklistrede huset, vakkert pyntet med melis og nonstop, står der og støver ned. Sånn er det hver jul. Vi bunkrer opp med sjokoladetrøfler, brente mandler og hjemmelagd karamell, men når alt kommer til alt, er vi så overmette på medister og moltekrem at godsakene knapt blir rørt.
Nå, derimot, har en gryende interesse våknet. Nå, når forsett skal holdes og kropper finne tilbake til normal passform. Nå, når julelysene er ryddet bort og Kong Vinter fortsatt regjerer der ute, lokker Kong Haakon her inne.
Den har vandret rundt, den kilotunge, røde konfektesken med forgylt krone på lokket. Vi fikk den til jul, og etter en lang periode hvor den okkuperte halve spisestuebordet, har esken havnet oppå pianoet. Jeg har selv gjort en brukbar innsats, men til tross for et beinhardt fem om dagen-regime, minker det likesom ikke.
«Egentlig håper jeg at vi ikke spiser opp hele. Skal vi kaste resten?», spurte samboeren forleden. Jeg sendte ham et oppgitt blikk.
Kaste sjokolade? Aldri i verden.
«Jeg kan ta den med på jobb», sa jeg, «da blir den borte». Samboeren nikket, han syntes det var en god idé.
Jeg unnlot naturligvis å nevne at jeg slett ikke tenker å ofre godsakene til fellesskapet, men rett og slett ha konfektesken stående på min egen kontorpult. Da skal du se sjokoladen forsvinner kjapt.
Sjakkrutene sparer vi forresten til neste år. Det er ingen som spiser av dem uansett, og om bare fargen holder, vil de nok fortsatt egne seg til å ligge i kakeboksen og se pene ut.
LES OGSÅ: Her finner du flere søte og fristende God Dag-spalter fra HAs skriftlige konfekteske
