Denne historien er så flau at jeg håper den blir mellom deg og meg …!
I jula kjente jeg på mye stress og mas, noe som ga en del kroppslige symptomer. Det begynte for eksempel å bli rødt rundt håndleddene og i armhulene. Det klødde. Som hypokonder var det lett å finne diagnosen: Det MÅTTE jo være kreft!
På selveste julaften var jeg grundig lei. Men da fikk jeg heldigvis en genial idé: I skapet på badet har jeg en boks med kjølende krem som brukes til å smøre sykkelshortsen før man skal på langtur. Jeg tenkte at kremen sikkert ville roe kløen under armene, så jeg smurte på en raus klædd.
I noen sekunder nøt jeg deilig komfort – før det plutselig eksploderte: Følelsen ble brått erstattet av intens svie og et alarmerende og ildrødt utslett som spredte seg lynraskt i alle retninger.
«Nå dør jeg!!»
Midt i julelunsjen måtte jeg haste ned på nærmeste apotek for å søke råd. Damen i hvitt lyttet, men kikket stadig mer skeptisk på meg.
«Eksem er vanlig om vinteren. Det kommer gjerne av mye varme og fuktighet», sa hun.
Da gikk det opp et lys:
«JA!», utbrøt jeg. «Det kan stemme!»
Årsaken var soleklar: De siste ukene hadde jeg tilbrakt usedvanlig mye tid i dusjen – som en slags vinterterapi. Lange seanser i dusjen etterfulgt av selveste kronen på verket: Hårføner. Jeg hadde blitt hekta på å bruke varmluft til å tørke kroppen og skjemme meg bort.
Sikkert greit en gang iblant, men hver eneste dag i to måneder? Neppe.
«Prøv denne kremen», sa damen på apoteket.
«Også er det nok greit å kutte ut føneren en stund …»
Jeg burde sikkert ha vært flau, men smilte i stedet lettet og lykkelig idet jeg ønsket god jul og skyndte meg hjem. Nå er utslettet borte og begge fønerne til salgs på Finn.
Er det dette man kaller «livets harde skole»? I så fall er jeg nå grundig utEKSEMinert én gang for alle.
LES OGSÅ: Her finner du flere mer eller mindre pinlige God Dag-spalter
