«Året da absolutt ALT gikk galt» – slik kommer vi trolig til å huske 2020. Men det er likevel håp. Håp om at det kommer noe godt ut av det hele.
Kanskje vår skadeskutte klode endelig våkner opp. Jeg har tro på at korona blir et vendepunkt.
Fjerner vi alle unødvendige flyturer og idiotiske cruiseskip permanent, så kommer planeten til å takke oss.
Men vi er ennå et langt stykke unna.
Klarer vi å fortsette denne spartanske livsstilen når vi plutselig får muligheten til å leve like ekstravagant som før?
Den dagen samfunnet blir friskmeldt, har vi da lært noe som helst?
Kommer vi til å leve mer miljøvennlig – med kortreiste ferieturer i eget nabolag?
Blir det mindre heseblesende shopping for å bruke lånt kreditt til å kjøpe ting vi ikke trenger – for å imponere folk vi egentlig ikke liker?
Mitt eget miljøregnskap har ikke vært det beste de siste årene, men i disse rare ukene har det i hvert fall vært en merkbar forbedring:
Jeg har knapt fylt diesel på to måneder. Ikke en eneste unødvendig tur til Gardermoen for å kikke på fly. Ingen utenlandsreiser til Charlottenberg for å handle polkagris.
Maten i huset har blitt utnyttet til det fulle. Her skal intet kastes.
Materialistiske innkjøp er redusert til nesten null. Det har gått helt fint uten en eneste ny t-skjorte.
Vi trenger tross alt ikke kjøpe flere ting. Men vi gjør det likevel – fordi det fyller et tomrom i livene våre.
Kanskje finnes det et bedre alternativ; kanskje er koronahelvetet det viktigste som har skjedd denne planeten det siste århundret.
Om et år vet vi så mye mer.
Da finner vi ut om menneskeheten har hatt vett til å skjerpe seg og endre livsstil – eller om vi er tilbake der vi var. Og dermed fortapt.
La oss unne oss et lite snev av optimisme mens vi ennå har sjansen.
LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-skråblikk fra HAs bakside
