Nettdating er som et menneskelig bruktmarked.
Et brukmarked tidvis overfylt av alt du ikke trenger eller ikke visste du trengte, og det er vanskelig å oppdrive det du faktisk var på jakt etter i utgangspunktet. Der det en gang var vanlig å søke kontakt med nye mennesker gjennom korte, litt kryptiske, små kontaktannonser i aviser og magasiner, foregår mye av denne sosiale leteaksjonen nå via mobilen.
Men det er ikke nødvendigvis lett av den grunn. Der brevvekslingen tok sin tid og krevde en dose tålmodighet, sveipes folk på Tinder hit og dit i et tempo som kan gjøre en stakkar ør.
Der du måtte tenke gjennom hvert eneste tilmålte tegn (ikke alltid med hell, det skal sies), deles det i dag flust av «emoijier», ymse visdomsord, massivt sjølskryt, varierende vitser, nedlatende bemerkninger om det motsatte kjønn/Tinder/verden og mer til.
I 2020 er «legg gjerne ved bilde» blitt til halvnakne kropper, baderoms-selfier med tørkestativ i bakgrunnen, uklare bilder fra bilen, oppstilt med egne og andres unger, veldig joviale bilder fra skibakken, stranda, sittende på et digert badedyr, eller kanskje med en søt hund. For alle veit jo at hunder funker, ikke sant? Kanskje med unntak for dem som er allergiske. Kan jo potensielt bli litt mindre hyggelig da.
Og om man matcher, må det jo flyttes ut i det virkelige livet – det er jo da jobben egentlig starter. For det er jo arbeidskrevende å bedrive reell dating. Det betyr ikke at det trenger å være et ork, men det krever sitt menneske!
Jeg trenger ingen brevvenn eller å leve i en annen tid. Men det hadde vært fint å kunne møte mennesker fysisk, uten å måtte lete gjennom et digitalt kartotek først.
Nei, heller tindre alene enn å leve på Tinder.
LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter – for det meste helt uten baderoms-selfier
