Jeg sitter ved kjøkkenvinduet og forsøker å finne på noe fint å skrive om for at du skal bli litt inspirert, eller glad, og gå ut i fredagen og tenke at i dag sto det jammen noe fint i avisa.
Jeg sitter ytterst ved bordkanten, inn mot midten av kjøkkenet på ei sånn kjøkkenøy som jeg akkurat har kjøpt brukt fordi jeg ikke har tålmodighet til å skru sammen flatpakkede møbler. Men den er fin som ny og den passer godt inn her, og akkurat der sitter je altså nå. Med kaffekopp og ei ny lampe med sånn fancy rund lyspære som ser gammel ut og helgeavisene som snart er ei uke gamle og som ikke er blitt kastet enda fordi jeg ikke har rukket å lese dem. Snart kommer det en ny.
Det var litt kaldt i huset i dag tidlig da jeg kom ned, den milde vinteren har fått meg til å glemme å sette på litt varme om natta, når det ikke brenner i peisen, og det hadde jeg glemt i går kveld. Seks minusgrader ute er jo for polare temperaturer å regne denne rare vinteren. Så det var litt kaldt. Det går fort over med doktor Tronds vedfyrte medisin.
Jeg sitter altså ved min øde øy og jeg har på musikk veldig svakt i bakgrunnen, Jackson Browne og et piano. Det er en kunst det der å velge god musikk å våkne til, noe som liksom smører sjela av gårde med silkemyke girskift til tross for at det er mårran. Og kaldt. Det er tross alt fortsatt bare midt i februar, selv om lyset er i ferd med å lure meg over på påskesporet. Våren. Den er snart her. Før det er det som vanlig masse som skal skje og rekkes og gjøres og krysses av på livets liste. Den lyspæra er juks forresten. Den ser ut som en gammel glødepære, men det er moderne teknologi, og den blir ikke varm og de påstår at den knapt bruker strøm. Jeg har bestemt meg for å la meg lure.
For da har jeg en historie å fortelle til deg.
LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter som kan gi litt varme før våren kommer
