HA-sporten fulgte det åpne nordiske mesterskapet i fotball for G16 på Island i forrige uke og kom tett på spiren til internasjonal fotball – jakten på talentene.

Og det er ingen tvil om at klubbene stadig intensiverer talentjakten.

Det er ikke så rart når vi ser de vanvittige prisene på de beste spillerne i dag. Neymar til to milliarder knuser alt, men når Manchester City betaler 500 millioner for en høyreback som kanskje ikke er helt fra aller øverste hylle, blir det ganske mye billigere å hente 20–30 akademispillere hvert eneste år om bare en av dem blir god nok til å spille på klubbens A-lag.

Med det utgangspunktet speides det mye av storklubbene.

De var også godt representert på vulkanøya denne uka. Det ble sagt at i hvert fall 45 speidere fra større klubber i Europa var til stede og så de åtte landslagene som deltok fra Island, Sverige, Danmark, Finland, Færøyene, Nord-Irland, Polen og Norge.

Av de mer kjente klubbene som HA-sporten vet var til stede, kan vi nevne Liverpool, Red Bull Leipzig, Borussia Mönchengladbach og Stuttgart. Norske klubber var lite synlige, men Vålerenga og Brann var der med hver sin representant.

Og så var det selvsagt noen agenter der også.

Speiderne er alltid i overtall på slike turneringer. Det er de som gjør grovjobben med å sile ut de beste talentene til klubbene. Når det er gjort, kontaktes spillernes agenter – hvis de har noen. Så foreldrene og klubben de spiller for.

Så starter forhandlingene.

Et morsomt skue

Det så ut som alle hadde funnet sin plass i denne typen turneringen. Øverst på tribunen satt speiderne og agentene. De fleste med mørke solbriller. Noen hadde også hetter over hodet. Og noen hadde capser.

På de neste trinnene nedenfor dem satt foreldrene og heiet, samtidig som de visste at speidernes øyne på raden bak var rettet mot deres håpefulle på banen.

Ute på gresset sto det norske laget med Sander Eng Strand som kaptein helt til høyre og sang «Ja vi elsker». Der også ga de alt for Norge. Det var tydelig at det inspirerte å spille med flagget på brystet. Og de visste selvsagt hvem som satt øverst på tribunen.

Rune Strand fra Hamar var der også som faren til Sander. Selv spilte han en rekke aldersbestemte landskamper for Norge med den gylne 69-årgangen. De som etter hvert dominerte norsk landslagsfotball på 90-tallet sammen med Drillo.

For Rune tok eventyret brått slutt. Nå har sønnen Sander tatt det samme valget som han en gang gjorde. Å kutte ut skøyter til fordel for fotball.

Drømmen er å spille fotball utenlands etter hvert.

Og når flere av lagkameratene allerede har fått kontrakter med Liverpool, Red Bull Leipzig, Southampton, Everton og PSV Eindhoven, øker nysgjerrigheten innad på det norske landslaget til å komme inn på et akademi i Europa.

– Det er mange som liker seg på akademiene. Hvis det åpner seg en mulighet der… Det er en drøm, sier Sander til HA-sporten.

Faren Rune har et rolig forhold til det. Han forteller at Sander har skrevet kontrakt med HamKam ut neste sesong. De har heller ingen agent, men han sier likevel at hvis muligheten til en kontrakt med en utenlandsk klubb skulle dukke opp, må de vurdere den.

Han mener også at han vil støtte Sander hvis det er den veien sønnen vil gå.

Spørsmålet er hva moren til Sander mener. Hun skal også ha en mening om saken, hvis det noen gang blir aktuelt med en slik overgang.

– Jeg er klar, men jeg vet ikke om mamma er så klar, sier 16-åringen til HA-sporten.

Solgte 17-åring for 30 mill.

I København sitter Ståle Solbakken og følger med på en meget solid ungdomsavdeling i FCK. Han har akkurat solgt den talentfulle Victor Jensen (17) til Ajax for over 30 norske millioner kroner.

Prisen kan øke hvis Jensen blir en hit i Ajax. Da er det forhandlet fram ytterligere bonuser og videresalgsavtaler som kan gjøre at FCK sitter igjen med nærmere 50 millioner kroner for en spiller som ikke har spilt et eneste minutt på A-laget. Og som faktisk satt mye på benken på 19-årslaget til FC København.

Samtidig har Solbakken selv en sønn i HamKam som lukter på landslagsplass. Markus (17) er i starten på en lovende karriere.

Familien Solbakken har heller ikke hyret noen agent til å holde orden på tenåringens interesser, men dette gamet kan jo Ståle Solbakken etter mange år som manager og trener.

– Vi har ikke skrevet noen avtale med noen agenter, men vi får se etter hvert. Uansett er det pappaen som er agent foreløpig, ler Solbakken.

– På hvilket nivå kan du være med i slike situasjoner med din erfaring?

– Jeg kan lett være med hele veien, men om det er smart, det er jeg usikker på. Det er en balansegang det der. Blod er tjukkere enn vann, og noen ganger blir du berørt selv i slike situasjoner.

– Bør 16-17-åringer på landslagsnivå ha agenter?

– Nei, det synes jeg ikke. Hvis du har fornuftige foreldre, og du føler du har en plan med livet, kan du fint klare deg uten, men hvis du har noen du stoler på og du føler det er jungel der ute, kan det være fint å ha en agent. 90 prosent av våre juniorspillere har agenter, og vi har et godt samarbeid med alle. Det er mange som ser fornuften i en step-by-step-karriere, men du skal være påpasselig med å skrive en lang avtale. Skal du ut av avtalen, må du betale for det, sier Solbakken.

Stortrives i Southampton

Tilbake på Island treffer vi på den lovende spissen Kornelius Normann Hansen (16). Han kommer ruslende sammen med Sander Eng Strand etter ei trening. Han legger ikke skjul på at han er storfornøyd med kontrakten han har nylig signerte med Southampton.

Nå skal han satse alt på å slå gjennom som fotballspiller.

– Jeg trives veldig godt. Treningene og alt rundt er veldig bra. Trenerne i klubben er tidligere toppspillere i England, forteller han.

Litt skole blir det også tid til, selv om han ikke legger skjul på at det er fotballen som er viktigst nå.

– Jeg går på skole en til to ganger i uka, sier 16-åringen som har en storebror som spiller for Sarpsborg i eliteserien – Kristoffer Normann Hansen.

Foreldrene til Kornelius var også på Island. De fulgte alle kampene ved siden av Rune Strand på raden foran speiderne. De støtter sønnens valg, og er glad han får muligheten til å oppfylle drømmen sin.

– Vi var litt mer tilbakeholdne når det gjaldt den eldste sønnen vår. Nå landet vi på at det var nå Kornelius hadde denne muligheten, smiler Kenneth Normann Hansen.

Det er selvsagt ulike nivåer på kontraktene til de unge spillerne som signerer for akademiene rundt om i Europa. Kornelius Normann Hansen har signert det som blir betegnet som en ganske vanlig kontrakt, men den er likevel fristende nok for en ung gutt som får muligheten til å oppfylle drømmen.

Etter det HA-sporten får opplyst, handler det om rundt 15.000 kroner i måneden i tillegg til en leilighet som han bor gratis i. Dessuten får foreldrene 12 gratisturer i året for å besøke sønnen.

– Southampton har fulgt oss opp på en utrolig god måte. Vi føler at alt blir lagt til rette for både Kornelius og oss, sier Kenneth Normann Hansen til HA-sporten.

Da de skjønte at gutten var attraktiv i markedet, skaffet de seg en agent. Det mener de var en god investering.

– Vi har bare stått på sidelinjen. Alt er tatt hånd om av profesjonelle folk, sier Kenneth Normann Hansen.

Kontaktes på Facebook

Spørsmålet da er om alle disse unge guttene burde skaffe seg en agent.

Alle har det i hvert fall ikke ennå.

På Briskeby er det også flere lovende spillere i tenårene. Ingen av dem har agent, men flere er blitt kontaktet av agenter som vil hjelpe dem med fotballkarrieren.

– Jeg er blitt kontaktet på Facebook av et par agenter, sier Nico Mickelson til HA-sporten.

Han har ingen fast agent, men han fikk litt hjelp under reforhandlingene med HamKam.

Simen Bolkan Nordli gjorde det enkelt og hadde med pappa Leif da han skrev under for to sesonger for HamKam før årets sesong:

– Det var nok den siste kontrakten han far var med på nå, sier Leif Nordli og antyder at neste gang blir det jobben til en agent å sørge for at sønnen får en fornuftig kontrakt.

Ståle Solbakken mener det er viktig å velge en agent som evner å se det langsiktige målet i karrieren, framfor den korteste veien til den første innbetalingen på kontoen. Og det er sånn i denne bransjen at agenten ofte får 7 til 10 prosent i honorar av lønnen spilleren får. Det betales da av klubben som signerer spilleren.

– Det er agenter som evner å se det lange løpet for spilleren. Som evner å se at betalingen kommer en gang i framtida både for spilleren og agenten. Og så har du agenter som lever fra hånd til munn som er veldig interessert i å flytte spilleren fort, sånn at de får en liten provisjon. Du har både små og store agenter. Og markedet ble ikke lettere når det er blitt sånn at både du og jeg kan bli agenter i morgen, sier Solbakken til HA-sporten.

Agenter er elsk-hat

Etter noen dager på Island har HA-sporten hørt historier som går begge veier på om du bør velge en stor agent eller en som jobber for et mindre firma. Noen mener de store blir for store og at de ikke prioriterer de unge spillerne som ikke tjener så mye, mens andre mener tvert imot at de store tjener så godt på meritterte spillere, at de har bedre tid til å se det lange løpet enn en agent som mangler de store stjernene i sin portefølje.

En agent som sikrer en spiller en kontrakt verdt 50 millioner kroner i året, tjener bare på den spilleren nærmere fem millioner kroner i året.

– Jeg vil ikke skjære dem over en kam. Det finnes små agenter også som tenker langsiktig. Og det kan være store agenter som ikke gjør det, sier Solbakken.

– Hvor mange agenter har du kontakt med som manager for FCK?

– Det er mange. Jeg tror 90 prosent av juniorspillerne i FCK har agent. Vi har et greit forhold til alle, sier Solbakken.

Ulempen med å signere for én agent over lang tid i ung alder, er at du sperrer like mange muligheter som det åpner seg. Agentene har tilgang til ulike klubber, men det er noen som har bedre kontakter enn andre.

Uansett er bransjen avhengig av agenter for å få omsatt spillere. Klubbenes forhold til agentene blir gjerne et hat-elsk-forhold.

De elsker dem når de skaffer en overgang som klubben tjener gode penger på. Og de hater dem når de motarbeider dem slik at spilleren ikke signerer en ny avtale.

Agent eller ikke agent

For de unge spillerne som snuser på landslaget i de aldersbestemte klassene, er spørsmålet om de vil ut av Norge for å satse på fotball eller om de skal trene i nærheten av hjemmet sitt i en norsk klubb.

Fotballagenten Mike Kjølø var også på tribunen på Island i forrige uke, men han var der ikke bare som agent. Han var der også som far til Mathias Kjølø (16) som debuterte på G16-landslaget. Han har akkurat signert for PSV Eindhoven.

Heller ikke Kjølø klarer å si hva en ung norsk fotballspiller bør gjøre hvis han får muligheten til å dra til en utenlandsk klubb.

– Jeg tror det er vanskelig å konkludere, og heldigvis er det ingen som sitter med en fasit rundt det å flytte ut eller å bli hjemme. Man må gjøre en veldig grundig jobb for å legge til rette for at hverdagen til den som drar ut blir god. Det er mye å ta hensyn til. Det er den sosiale biten. Det er skolebiten. Og det er det å være borte fra familie på grunn av fotballen. De bitene må være på plass hvis man skal ta stegene på fotballbanen også. Hvis ikke er det en del som kommer tilbake uten at de har fått det helt til, samtidig som de kanskje har skaffet seg en ryggrad og ballast som de kan ta med seg videre i livet, sier Kjølø.

Han jobber i et mindre agentfirma som drives av ham selv og en norsk agent til. Han er opptatt av at de unge som skal ut også skal ha et ordentlig utdanningstilbud.

– Vi har ikke brakt så mange ut til akademier, men vi har hatt en som gikk til Juventus (Vajebah Sakor), og han fulgte en skoleplan fra NTB, og min egen sønn kommer til å fullføre eksamener fra den norske skole. Vi er opptatt av det.

– Er de fleste på G16-landslaget i posisjon til å dra ut på et akademi hvis de ønsker det?

– Nei, det er nok ikke så enkelt. I de fleste tilfeller er det et scoutingapparat i en klubb som har fulgt en spiller over tid, og så ender man opp med en beslutning på ja eller nei. Og blir det ja, vil man gjøre en enda grundigere research på om det er riktig å hente spilleren før den endelige beslutningen tas, sier Kjølø.

Heller ikke han mener det er helt nødvendig for disse unge landslagsspillerne å knytte seg til en agent.

– For en 15-16-17-åring behøver det ikke å være nødvendig ha aktører i vår bransje rundt seg. Vi må være forsiktige med å legge for mye press på skuldrene til disse unge gutta, og heller være der som veiledere og bidra til noe positivt, uten at det blir en stressfaktor. Vi er veldig tidlig i en utviklingskurve.

– Du kan sikkert peke på en eller to spillere og si at han kommer til å bli fotballspiller, men vi vet det er mange, som ikke nødvendigvis slutter med fotball, men som ikke blir toppspillere. Og det skal vi ha stor respekt for i denne bransjen, sier Kjølø.

Selv spilte han fotball på høyt nivå i Skeid, AIK og Stabæk.

– Vi skal være forsiktige med å tro at ting vokser inn i himmelen fordi vi har tatt på oss flagget i en 15-16-årsalderen, sier Mike Kjølø.

NFF skryter av akademiene

Norges Fotballforbund snakker varmt om landslagsskolen, men de snakker også varmt om akademiene til proffklubbene ute i Europa. Fagansvarlig for aldersbestemte landslag, Jarl Torske, mener han ser en spesielt positiv utvikling hos nettopp de spillerne som drar ut.

– Det er ikke noe fasitsvar siden det er veldig ulike forutsetninger med modenhet, men vi har tre-fire som har reist ut nå som det ser bra ut for. Jeg har også sett det på dem som har reist ut på tidligere årskull, og det har vært veldig positivt. Da trener de med jevnaldrende i toppklubber i utlandet. Og de blir tatt hånd om med skolegang. Hvis de er modne nok til å klare seg sjøl, er det veldig bra, sier Torske til HA-sporten.

Han presiserer at det fortsatt er flere spillere det kan være riktig å være hjemme for, men det er flere gode eksempler i England nå på at det fungerer bra på akademiene der.

– Colin Rösler er på akademiet til Manchester City, og han er kanskje den spilleren på G17-kullet som har hatt størst framgang.

– Og Edvard Tagseth i Liverpool får vi gode tilbakemeldinger på. Gunnar Halle har jo også vært der. Liverpool var glade for at landslagsledelsen kom for å se på forholdene til spilleren.

– De som drar ut må tenke på helheten. Alt fra boforhold, miljø og skole i tillegg til fotballen. Det er viktig for foreldrene å bli kjent med dem som skal jobbe med gutten.

– Hvilket inntrykk har du av utdanningstilbudet?

– De har i hvert fall muligheter. Når det engelske landslaget er ute og reiser har de med to-tre lærere, og det har de på akademiene også. Martin Samuelsen tok til og med videregående på to år i Manchester City.

– Hvilket inntrykk har du av speiderne og agentene?

– De er over alt i hvert fall, så jeg tror de gjør en grundig jobb for at spillerne skal ha et fullverdig liv. Det er ikke bare å gå på trening på akademiet to ganger om dagen. Det er viktig å tenke på livet utenom fotballen også før valget tas, sier Jarl Torske.