Med resten av familien fortsatt boende i krigsherjede Sør-Sudan, klarer ikke Aluel J. Emum kun tenke positive tanker. I Storhamar fotball har hun og barna fått et fristed.Det hjelper, men bekymringene for resten av familien tar selvsagt ikke slutt.

– På én side er det veldig flott at vi har mange muligheter med for eksempel jobb og skole. Likevel er det ikke slik at alt er positivt for oss som fremdeles har familie i Sør-Sudan. Man klarer aldri å glemme tankene fra hjemlandet helt, sier Emum, som har mistet flere familiemedlemmer i krigen.

Begge foreldrene, med venner og søsken, befinner seg fremdeles i det krigsherjede landet, mens Aluel har bodd i Norge og Hamar i fire år nå, med barna Rok (5), Akwaj (7) og Ashuel (9).

FN-hjelp

Aluel forteller om en vanskelig fortid, preget av krig og fattigdom i Sør-Sudan. Hun flyktet fra landet i ung alder og endte først opp i Syria, der hun bodde i åtte år.

Forholdene var hakket bedre der noen år. Alle barna hennes er også født i Syria.

– Det var litt enklere å bo der fordi jeg blant annet kunne jobbe. Det lot seg ikke gjøre i Sør-Sudan. Etter noen år forverret forholdene seg, slik at jeg ikke kunne oppholde meg der lenger heller, sier trebarnsmoren.

For fire år siden fikk hun og barna hjelp av FN med å komme seg videre til Norge med fly. Fra Gardermoen gikk turen rett videre til Hamar. Her har hun bodd siden.

Overgangen var ikke nødvendigvis bare enkel uten å kunne språket, uten noe nettverk eller kunnskap til kulturen i et land som var så annerledes fra sitt eget.

Det er her Storhamar fotball etter hvert kom inn i bildet, men starten der var heller ikke så lett.

Fikk ikke fotballtrøye

Barna Rok, Akwaj og Ashuel har alltid vært glade i fotball. Gjennom en nabo fikk moren beskjed om at man kunne spille fotball organisert i Storhamar like ved der hun bodde.

– Min eldste sønn, Akwaj, startet på fotball for to år siden. I ettertid har også den yngste broren, Rok, og søsteren Ashuel kommet i gang med fotballen, forteller hun, som husker godt sønnens første trening for to år siden.

Ikke utelukkende av gode grunner.

– Etter den første treningen i hans første sesong fikk alle spillerne utdelt de gule fotballtrøyene som tilhører klubben, unntatt Akwaj. Jeg kan huske han kom hjem den dagen og sa «jeg var den eneste som ikke fikk trøye.» Det var ikke så morsomt for meg å høre som mor, sier hun, som sendte melding til klubben på direkten.

Hun ville betale de pengene som krevdes for at sønnen skulle få samme utstyr som alle andre.

Neste treningsøkt fikk han både fotball og treningsutstyr, men det dukket aldri opp noen faktura til familien.

I stedet ble hun invitert til klubblokalene, der Storhamar og integreringsansvarlig Tore Haraldstad hadde lagd en plan.

Aluel kunne få bidra gjennom dugnadsarbeid i klubben i stedet for å betale for å ha barna i klubben.

TOK MULIGHETEN

Hun hadde i lang tid hatt lyst til å prøve seg ute i arbeidslivet, men muligheten hadde aldri bydd seg.

Her dukket det endelig opp en mulighet, som hun grep med begge hender.

– Så lenge jeg takler arbeidsoppgavene har jeg veldig lyst til å bidra. Jeg har for eksempel stått en del i kiosken og det har gått veldig bra, forteller Aluel.

Til gjengjeld har alle tre barna fått gratis klubbutstyr og dekket treningsavgifter, noe som ville tilsvart om lag 1500 kroner per barn i året.

– Jeg hadde aldri hatt råd til å la barna mine gå på fotball om jeg ikke kunne fått bidra på denne måten. De elsker fotballen og kan bruke hele kvelden med ballen etter skoleslutt, sier hun.

Bygger nettverk

Likevel er ikke økonomien det eneste positive familien har fått ut av tilbudet fra Storhamar fotball.

– Dessuten får jeg kommet meg ned på banen og møtt nye folk. Jeg får pratet masse norsk og føler meg som en del av miljøet. Vi er flere foreldre som har blitt gitt denne muligheten av klubben. Her kan vi prate, tulle og generelt være sosiale. Det har blitt en del av nettverket mitt, og for min integrering har det betydd masse, sier hun.

Integreringsansvarlig Tore Haraldstad mener Aluel er et prakteksempel på hva klubben ønsker å få til gjennom tiltaket.

– Aluel har en fantastisk innstilling og fått en del ansvar i klubbkiosken. Den utfordringen har hun tatt på strak arm, og hos oss har hun fått en fin anledning til å bli kjent med det norske samfunnet. Hun er et godt eksempel på hva vi ønsker å få til gjennom vårt integreringsarbeid, sier Haraldstad.

Hun er takknemlig for alt hva klubben har gjort for familien. Storhamar fotball har blitt et fristed fra en vond fortid og en utrygg familiesituasjon i hjemlandet.

Rundt fotballen blir hun i større grad en del av det norske samfunnet.

Mens barna scorer mål både på integreringen og fotballbanen.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.