– Alle detaljer må gjøres helt riktig og man tenker ikke på annet. Jeg legger aldri fra meg drikkebeltet noe sted, åpner dører med albuen, og dersom jeg hører harking i en butikk kommer jeg heller tilbake senere, sier løtensokningen.

– Det høres teit ut, men man blir helt paranoid!

Betyr alt

32-åringen hadde lagt ned utallige treningstimer før forrige Paralympics i Sochi, men mesterskapet ble spolert av sykdom.

Skuffelsen som fulgte var enorm. Samtidig er motivasjonen for å lykkes i vinterens mesterskap blitt ditto større.

– Med suksess i Pyeongchang glemmer man alt som heter smerte og skuffelser. Toppidrettslivet er ikke alltid en dans på roser, men det ville vært så enormt stort for meg å lykkes i et Paralympics.

Mesterskapet er det siste han tenker på før han legger seg, og det første som dukker opp i hodet når han våkner igjen. For hvert tunge stavtak i oppkjøringen, kommer påminnelsen om at det finnes en russer, ukrainer eller japaner som må slås.

– Alt må klaffe for at jeg skal være fornøyd med mesterskapet. Jeg har sett for meg at medalje er realistisk, og kommer nok ikke til å være hundre prosent fornøyd dersom jeg ikke skulle lykkes med det, sier Olsrud.

20 kilometer og stafett

Olsrud har sett for seg noen distanser der han har spesielt god mulighet til å hevde seg.

I vinter var han dessuten på et prøvearrangement i Pyeongchang. Der fikk han en pekepinn på hva som venter i Paralympics.

– På 20-kilometeren har jeg nok min beste medaljesjanse individuelt. Her gjelder det å ha en helt optimal dag. På stafetten tok Norge sølv under prøvearrangementet, men der kan det være mulig med gull, sier han.

Krevende forhold

Mesterskapet, som starter 8. mars, vil bli gjennomført på spesielle forhold. Kunstsnø og høye temperaturer kommer til å sette sitt preg.

– Det blir noe annet enn hva jeg er vant med fra Budor-fjellet, gliser Håkon Olsrud, før han staker av gårde på dagens andre økt på rulleski.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00