• GRØNT: Vi vil spise grønnere, men det skal smake godt også. Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix

Denne uka er det første av årets tre lanseringsvinduer i gang, der selskapene presenterer sine nye produkter. Noen trender vokser fram, og noen produkter bommer fullstendig.

– Det viktigste er alltid smaken, men den sterkeste trenden er fremdeles helse, hvis man fortsatt kan kalle det en trend da, sier produktutviklingsdirektør Edel-Anita Westhagen i Orkla til NTB.

Orkla ser at forbrukere i større grad tar valg basert på miljøfotavtrykket til maten. Det inntrykket kan seniorrådgiver John Spilling i Ipsos bekrefte.

– Den store trenden fra siste undersøkelse i 2016 var også helse, men inntrykket var da at personlig helse var forbi et toppunkt og interessen litt på vei ned. Det som kom sterkt inn var bærekraftstrenden, som nå er etablert med flere trendbegrep: Miljø, vegetar og kjøttbekymring har vokst, sier Spilling, som i mange år har jobbet med undersøkelsen Norske Spisefakta.

Burgerbonanza

Selv om nordmenn er opptatt av sunt kosthold og livsstil, er de er også veldig opptatt av å kose seg, og smaken er alltid viktigst når vi handler. Tross voksende kjøttbekymring er kjøttkonsumet gått opp, hjulpet av blant annet en sterk burgertrend de siste årene. Burgeren skal imidlertid gjerne være laget fra bunnen, det hjemmelagde og tradisjonelle er fremdeles sterke trender.

– En trend som glutenfrie produkter har fått mye oppmerksomhet, og selv om kanskje bare 3 prosent er allergiske, sier rundt 20 prosent av befolkningen at de ofte eller alltid tar hensyn til gluteninnholdet i maten. Begrepet har vært litt motepreget og kritisert, men er neppe på vei ut, sier Spilling.

Uttrykk som derimot blir mindre brukt nå er "lavkarbo" og "light". Uttrykk som hyppig går igjen i nye produkter er "naturlig" og ikke minst flere sukkerfrie og saltreduserte produkter.

Kombo

Tommelfingerregelen for suksess er å ikke gå for fort fram når noe nytt introduseres, for nordmenn trenger tid for å legge om matvaner. Orkla tror på flere plantebaserte produkter, men at de kan komme i form av varianter av folkefavoritter, som pølser og også burgere med høyere innhold av grønnsaker, sopp og bønner.

Globale trender kombinert med norske råvarer og tradisjoner er i vinden. Trender med fermentering og tarmhelse fører til popularitet for norske tradisjoner som speking. Gamle metoder som forlenger holdbarheten til maten er også populært, inkludert tørking.

Mat i farta og små mellommåltider er in, streetfood-trend fra Asia, særlig fra Japan og Filippinene, kan dukke opp i en grenseløs fusjon mellom norske råvarer og asiatiske teknikker, spår Orkla.

Pizzabom

Ikke alltid blir det en knallsuksess for kombinasjoner.

– Jeg tenker på kebab-grandiosaen fra fem år tilbake, den gikk ikke så bra. Folk liker kebab, og folk vil ha frossen pizza. Men ikke sammen. Så det var lærdom. Folk vil ha laks, og de liker pølse, men ikke nødvendigvis sammen, sier kommunikasjonssjef Bjørn Brennskag i Orkla.

En nyhet fra i fjor som kan ha bommet litt på nordmenns ganevaner, er sjokoladepizzaen til Dr Oetker.

– Den var noe nytt og ble en hype for norske forbrukere. Mange ville prøve, og det ble solgt 170.000 sjokoladepizza på bare 15 uker. Men som pizza ble det ingen vinner, fordi gjenkjøpet ikke sto i stil til prøvingen. Selv om den ligger i pizzafryseren, er den egentlig en dessert, og nordmenn spiser ikke så mye dessert, sier salgssjef for Dr. Oetker i Norge, Jørn Skaug.


(©NTB

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.