For organisasjonssjef Margrete Nøkleby er sterkt uenig i at bygningsmassen utenfor Hamar har behov for enorme investeringer i årene som kommer, slik Høgskolen selv antyder i en foreløpig rapport. I et brev til høgskoleledelsen beskriver bondelaget fasilitetene som «slitt, men ikke nødvendigvis utslitt». Nøkleby, som selv har kontor på Blæstad, utdyper:

– De er ikke helt klare for kondemnering, husene på Blæstad. Man må kanskje forbedre noen fasiliteter, og bygge ut noe, men man kommer langt med 10–20 millioner, sier hun til HA.

SPRIKENDE TALL

I HA torsdag uttalte også Hamar-ordfører Einar Busterud at «på vegne av Hamar kommune tror jeg vi skal få ned disse tallene» om høgskolens beregninger i rapporten, men summen fra bondelaget er langt unna. I rapporten beskrives et totalt beløp for opprusting av Blæstad til å være i over- eller underkant av 200 millioner kroner. Utgifter til bygg- og infrastruktur er alene vurdert til å kunne beløpe seg til 14 millioner kroner i året.

– Hvordan har dere kommet fram til 10 – 20 millioner?

– Det er et anslag fra ansatte ved høgskolen på Blæstad, svarer Nøkleby, og peker på de mange fordelene ved å beholde landbruksstudiene på Hedmarken:

– Det er mange faglige gode argumenter med nærheten til relevante bedrifter og forskingsmiljøer. Blæstad er en nasjonal merkevare, og nesten alle produksjoner finnes i umiddelbar nærhet, sier hun.

kritisk til prosess

Men det er ikke bare selve rapporten som opprører Hedmark Bondelag. Også prosessen rundt mener Nøkleby er kritikkverdig. Hun var et av medlemmene i en referansegruppe utnevnt av Høgskolen, som skulle bistå i arbeidet med rapporten.

Det siste møtet i gruppa, som besto av folk både fra Høgskolen og landbruksnæringen, ble aldri gjennomført.

– Hvorfor ble det avlyst?

– Det har vi lurt på. Vi har etterspurt en begrunnelse mange ganger, svarer Nøkleby.

HA erfarer at det også blant høgskole-ansatte på Blæstad er misnøye med prosessen og rapporten, og at sistnevnte oppfattes lite balansert. Fordelene med å flytte Blæstad oppleves som mer framhevet enn fordelene ved å beholde landbruksstudiene der de er.

– Burde Høgskolen hyret inn eksterne for rapporten?

– Ja, jeg synes kanskje det hadde vært en god idé, svarer Nøkleby.

- Vår hodebry er økonomien

Høgskoleledelsen mener de har fått en gjennomarbeidet rapport på bordet, men vedgår at penger er et viktig spørsmål.

Det forteller fungerende rektor Anna L. Ottosen til HA fredag.

– Det kommer reaksjoner på summene i rapporten?

– Det for tidlig å kommentere, vi har ikke rukket å gå inn i tallene. Men vi har fulgt jobben de har gjort i gruppa, og vi har ingen grunn så langt til å si at dette er feil eller mangelfullt. Vårt inntrykk er at her er det gjort en god og grundig jobb av folk som har innsikt i de spørsmålene de skal svare på, svarer Ottosen.

– Kunne Høgskolen hyret inn eksterne til å gjøre rapporten?

– Det kunne vi selvfølgelig, men det ville kostet penger, og jeg er helt sikker på at vi ikke ville fått samme kvalitet på rapporten, sier fungerende rektor.

Ottosen har fått med seg signalene fra politisk hold på Hedmarken, om mulige økonomiske bidrag og spleiselag.

– Det blir tatt med inn i vurderingen, så får vi se hva det vil bety. Vår hodepine er økonomien i framtida, så at vi ser et engasjement, og at det nå kommer tilbud, det setter vi stor pris på, sier Ottosen, og legger til at det er åpent hva anbefalingen vil bli.

Høgskoledirektør Pål E. Dietrichs svarer slik om møtet i referansegruppen som ble avlyst:

– Rapporten skulle i utgangspunktet vært klar 12. juni, og møtet i referansegruppen rundt 20. juni. Da var ikke rapporten klar. Det er hovedgrunnen. Vi mener det ikke er noen dramatikk rundt det. Siden det er så mange sterke interesser, prøver vi å gjøre det meste skriftlig nå, sier han.