– Det er veldig spesielt at de fire partiene som står bak forliket, ikke hører et knyst fra regjeringen fra forliket blir inngått til vedtaket blir gjort. Det er en saksbehandling som ikke er konfliktdempende, for å si det veldig forsiktig, sa KrFs Hans Olav Syversen.

– Det er krevende å male seg ut av det hjørnet man har malt seg inn i, slo han fast.

– Hvordan vil regjeringen nå gjenopprette den balansen som ulveforliket representerer? spurte Syversen.

LES OGSÅ: - Ser muligheter

– Rokker ved balanse

Solberg viste til at regjeringens problem er en konflikt mellom Stortingets vilje, lovverket og internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.

– Det er to veier å gå, sa hun, og henviste til bedre dokumentasjon av ulvens atferd og regjeringens arbeid for å få ulveforliket, loven og konvensjonsfortolkningene til å henge bedre sammen.

Miljøminister Vidar Helgesens (H) nei til felling av 32 ulver i ulvesonen har ført regjeringen på kollisjonskurs med sine egne. Han skal nå redegjøre for ulvevedtaket i Stortinget.

Syversen viser til at ulveforliket var finstemt, og at det var partier som ønsket å gå både kortere og lengre. Helgesens vedtak rokker ved balansen i forliket, slo han fast.

Makt og avmakt

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum slo fast at folk i områder med ulv nå føler seg «oversett, overprøvd og overkjørt» av regjeringen.

– Ulvedebatten handler om noen få folk med makt, som har fått de mange til å føle avmakt, sa han. Statsministeren har makt, ser statsministeren hvilken avmakt og umyndiggjøring folk føler i denne saken? spurte han.

– Jeg forstår de som tar den merbelasningene som er i ulvesonen, sa Solberg.

Hun kom også med en mer ideologisk betraktning.

– Jeg har vært litt tilbakeholden med å gjøre alt om til jus og ment at politikken skal ha et handlingsrom. All makt i denne salen er blitt utvannet når man flytter mer og mer makt over i lovverket og rettssalene, sa statsministeren.

– Må ligge fast

Samtidig frykter de mer ulvevennlige partiene SV og Venstre at regjeringens iver etter å finne løsninger, skal føre til at konvensjonene undergraves.

– Jeg har ingen planer om å sette verken naturmangfoldsloven eller Bern-konvensjonen til side. Men vi må se på at det faktum at Bern-konvensjonen fortolkes ulikt og har et ulikt lovgrunnlag i andre land, sa Solberg.

Et kjernepunkt er om det utelukkende er skadepotensial på sau og tamrein som skal legges til grunn. Regjeringens kritikere mener også menneskelige hensyn må tillegges større vekt i vurderingen, og at det finnes politisk handlingsrom til å ta slike hensyn innenfor dagens lovverk. (©NTB)