Livet til Adrian Lorentsson fra Hamar må virkelig kunne sies har vært en lang tur på berg og dalbane, hvor nok nedoverbakkene har vært brattere og bunnpunktene dypere.

Tirsdag opplevde han en av sine mest meningsfulle dager.

Da fikk han utdelt «Tabuprisen» for sitt arbeid for å bryte ned fordommer rundt psykisk helse.

Av tidligere prisvinnere kan nevnes Kjell Magne Bondevik, Ingvar Ambjørnsen og Linnéa Myhre.

– Det er veldig stas. Hele dagen har vært en endeløs strøm av gratulasjoner. For meg er dette helt absurd. Det er ikke priser man tenker på når man bestemmer seg for å jobbe med psykisk helse, sier han.

Første vegg i Israel

Han har vært i offentligheten lenge nå, Adrian. Helt siden han gikk på en smell og droppet ut av skolen som 19-åring har han vært selve definisjonen på åpenhet.

Den gang ble smellen utløst av en relativt dramatisk pågripelse i Israel da han som medlem av Hamar kommunes midtøstenkomité skulle overlevere et brev fra ordfører Einar Busterud til Hamars vennskapsby i Palestina, Khan Yonuis.

– Jeg slet nok en del før det, men det som skjedde i Israel ble triggeren som fikk det til å tippe over for meg. Jeg fikk symptomer på posttraumatisk stressyndrom, forteller han.

Tidligere i ungdommen hadde han blant annet slitt med mobbing.

Det var etter hendelsen i Israel han tok kontakt med Sagatun brukerstyrte senter og det var slike han ble medlem i Mental Helse Ungdom hvor han tidlig steg i gradene. I 2008 var han blitt nestleder og en viktig stemme for unge mennesker som slet med psykiske problemer. Hans mantra var åpenhet.

– Jeg ble en slags posterboy for åpenhet i Norge. Jeg snakket veldig mye om hvor viktig det var å være åpen. Om å bryte tabuer.

Lillebroren døde

Så skjedde det et paradoks. For midt i denne åpenhetsprosessen til Adrian, skjedde det en ny ting som endret livet hans. I 2009 døde Adrians lillebror i en trafikkulykke i Thailand. Adrian, som trodde han hadde møtt bunnen i livet sitt etter hendelsen i Israel fikk virkelig føle hvor svart verden kunne bli.

De neste to årene av livet til Adrian var det alkoholen som dominerte. Alkoholen ble brukt som selvmedisinering for å dempe den smerten og håpløsheten han følte. Adrian forsøkte i denne perioden å ta livet sitt. Han var syk og i livsfare.

Og det er her paradokset kommer inn:

Adrian som tidligere hadde messet slik om åpenhet, ville ikke snakke med noen om sine problemer. Verken familie eller venner kom innpå ham.

Til slutt var det likevel en venn som fikk overbevist ham til å oppsøke hjelp.

PÅ DPS Hamar møtte Adrian det han omtaler som en «nådeløs psykolog». Og det var akkurat det han trengte.

– Etter få timer så sprakk byllen, sier han.

Sammenligner med andres høydepunkt

Adrian er ikke den eneste som havner i en slik situasjon. Psykiske problemer og sykdommer er vanlig og for noen blir det så alvorlig at det fører dem ut i arbeidsløshet, uførhet og det som verre er.

Lorentsson mener de unge som vokser opp i dag lever under et større press enn tidligere.

– Forskning viser at unge ikke er mer psykisk syke enn tidligere, men at det er en markant økning i psykiske problemer. Det virker som om folk sliter mer. Dette kan selvsagt ha med at vi er mer åpne. At det som for 15 år siden var ryggsmerter nå har blitt det som det egentlig er, men det kan også si noe om tiden de vokser opp i. Man vokser i dag opp med å bli et kontinuerlig bombardement av lykkerus på sosiale medier, uten å ta innover seg at det vi ser er høydepunktene til andres liv. Dersom vi sammenligner oss selv med andres høydepunkter hele tiden, kan vår egen opplevelse om eget liv bli temmelig grått, sier Lorentsson.

Lei av «kjendis-åpenhet»

Hans egne tunge stunder og opplevelser har gjort at Adrian har fått et annet syn på åpenheten. At vi også må diskutere hvilken åpenhet man skal ha.

– Fokuset bør være på den livsviktige åpenheten som skjer mellom to mennesker mens man har det vanskelig. Ikke den retroperspektive måten som går igjen når kjendiser forteller om hvordan de har slitt.

Adrian mener det har blitt en mote at kunstnere og kjendiser forteller om sine tidligere problemer og hvor vinklingen er at de har kommet ut av det hele som et nytt og bedre menneske.

– Det kan nesten virke som om det å ha vært i kjelleren for å så reise seg igjen, gir en ekstra fasett og kred i visse miljøer. Dette kan bidra til mystifisering av sykdom og rusmisbruk. Det er ikke slik at man blir kreativ av å være depressiv. Man blir syk av å være depressiv. Du blir ikke et dypere og bedre menneske. Når jeg er depressiv er jeg et rasshøl og rimelig overfladisk mot de jeg møter.

– Så du ønsker en større åpenhet mens man sliter?

– Ja. Det er da man har mest behov for det. Det gir ingen fjær i hatten å føle seg verdiløs som man gjør når man er deprimert. Det er ingenting kult med det.

Adrian er også opptatt av at ikke alle problemer skal sykeliggjøres og diagnostiseres.

– Man må ikke sykeliggjøre normaltilstander og man trenger ikke en diagnose for alle problemer man møter. Man trenger ikke skamme seg over å ikke mestre ting, men det er lurt å ta tak i ting tidlig slik at det ikke utvikler seg til større problemer.

Selv opplever Adrian fortsatt tunge dager. For åtte dager siden fikk han diagnosen bipolar 2 som han nå skal inn i behandling for. Fortsatt har han dager hvor han tenker på selvmord.

– Det i seg selv er ikke farlig, men det er veldig slitsomt. Det blir mindre slitsomt om man snakker med noen om det, sier Adrian Lorentsson, som nå er kommunikasjonssjef for Mental Helse Ungdom.

Om tabuprisen

Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.

I begrunnelsen fra Rådet for psykisk helse, som gir ut prisen, heter det:

«Gjennom mer enn ti år har Adrian Johannes Lorentsson arbeidet aktivt for å bryte ned fordommer og tabuer om psykisk helse. Først som landsleder i Mental Helse ungdom, en organisasjon han har vært med å bygge opp og utvikle. Å etablere 31 lokallag på ti år, står det respekt av. Som privatperson har Adrian vært åpen om sine selvmordsforsøk og ønske om ikke å leve lenger. Med egne erfaringer har han bidratt til ulike debatter på det psykiske helsefeltet.

De siste årene har Adrian Lorentsson også bidratt til en ny debatt; om åpenhet i seg selv og om hvordan åpenhet kan virke. Lorentsson har bidratt til diskusjoner om alt fra retrospektiv åpenhet til sykeliggjøring av normaltilstander. Rådet for psykisk helse erfarer at mange er takknemlige for Adrian Lorentssons innsats og arbeid»

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.