– På sikt er jeg redd for at jeg ikke skal ha råd til å bo her lenger.

Stine Gulbrandsen fortviler. De siste ni årene har 27-åringen bodd i egen leilighet i Østre gate, noe som har betydd mye for henne. I alle disse årene har hun mottatt bostøtte fra kommunen, men nå er det slutt. Tidligere i måneden kom brevet om at støtten fjernes.

Årsaken er at Arbeids- og sosialdepartementet har redusert minstesatsene for hvem som har krav på bostøtte. Tidligere fikk man bostøtte hvis man levde for mindre enn 10.715 kroner i måneden, men 1. juli ble den såkalte minstenormen for livsopphold redusert til 8.289 kroner.

Avslag pga. 157 kroner

Nye beregninger fra kommunen viser at Gulbrandsen har 8.446 kroner å leve for etter at boutgifter er trukket fra. Med de nye satsene er dette 157 kroner mer enn minstenormen. Dermed forsvinner også hele bostøtten.

«Beregningen viser at du går i overskudd i forhold til minstenorm livsopphold, dvs. ingen subsidiering fra kommunen.»

Slik lyder vedtaket fra boligsosial avdeling i Hamar kommune.

Gulbrandsen er nå bekymret for hvordan hun skal klare å få økonomien til å gå rundt. Budsjettet er allerede smått, og nå må hun spare ytterligere 2.900 kroner i måneden.

– Det er veldig viktig for meg å beholde leiligheten. Samtidig er det veldig synd hvis jeg må kutte ut aktiviteter som gir meg glede, for eksempel kino, bowling og kjøreturer. Det er ekstra synd nå som jeg har personlig assistent og faktisk har mulighet til å komme meg ut litt oftere, sier hun.

Avhengig av et sosialt liv

27-åringen sier de sosiale aktiviteten har vært svært viktige for livsgleden, livskvaliteten og den psykiske helsen.

– Nå må jeg tenke mye mer på hva jeg bruker penger på, sier hun.

Gulbrandsen bruker 8.800 kroner i måneden på å bo i leiligheten, men det er det verdt, mener hun.

– Her kan jeg ha et selvstendig liv og gjøre som jeg vil. Det er en veldig stor belastning for familien min hvis jeg skal bo hjemme med dem, sier hun.

Pappa Morten Gulbrandsen reagerer kraftig på vedtaket om å kutte bostøtten.

– Jeg vil tro dette gjelder mange flere personer enn Stine. Jeg ønsker svar på hvem som har satt i gang dette, og ikke minst hvorfor. Det neste blir vel at de setter ned uføretrygden også, sier han.

Kan ikke bruke skjønn

Kom­mu­nen må for­hol­de seg til re­gel­ver­ket. Kun tal­le­ne av­gjør om man får støt­te el­ler ikke.

Eva Aa­stad, le­der for Bo­lig­so­si­al av­de­ling, sva­rer føl­gen­de:

– Kom­mu­ne­sty­ret har ved­tatt at per­so­ner som ikke kan be­tje­ne både hus­leie og lån til inn­skudd, kan inn­vil­ges en bo­støt­te der­som de sit­ter igjen med mind­re å rut­te med hver må­ned enn Gjelds­ord­nings­lo­vens gjel­den­de min­ste­sats for livs­opp­hold.

Barne- og li­ke­stil­lings­de­par­te­men­tet er an­svar­lig for end­ring av reg­ler og jus­te­ring av sat­se­ne for livs­opp­hold. Aa­stad for­kla­rer hvor­for reg­le­ne er stram­met inn:

– Livs­opp­holds­sat­se­ne ved gjelds­ord­ning var tid­li­ge­re knyt­tet til ut­vik­lin­gen i min­ste­pen­sjon, og skul­le til­sva­re 85 pro­sent av min­ste­pen­sjon. Ved gjelds­ord­ning kun­ne man også be­hol­de inn­tek­ter til fak­tis­ke bo­ut­gif­ter i til­legg til sat­se­ne, slik at man­ge i rea­li­te­ten fikk langt mer å rut­te med enn en min­ste­pen­sjo­nist. Det­te før­te til at de fær­res­te som var i gjelds­ord­ning be­tal­te noe til kre­di­to­re­ne, men be­holdt hele sin inn­tekt til eget for­bruk sam­ti­dig som de fikk slet­tet gjeld et­ter fem år. De­par­te­men­tet men­te at det­te svek­ket gjelds­ord­nin­gens le­gi­ti­mi­tet, og at den fram­sto som uri­me­lig for and­re per­so­ner med svak øko­no­mi og høy gjelds­be­last­ning. De­par­te­men­tet tok der­for ini­tia­ti­vet til å sam­ord­ne de stat­li­ge livs­opp­holds­sat­se­ne, og en kon­se­kvens ble at sat­sen ble re­du­sert.

Iføl­ge Aa­stad har be­rør­te per­so­ner rett til å kla­ge på ved­ta­ket.

– Be­bo­e­re som mis­ter sin bo­støt­te kan selv­føl­ge­lig kla­ge, men kom­mu­nens ret­nings­lin­jer åp­ner ikke for bruk av skjønn, sier hun.