Torsdag fikk klima- og miljøminister Vidar Helgesen to ferske forskingsrapporter om ulv levert i nevene av ulveforsker Petter Wabakken. Ministeren var på veg til Lillehammer for åpne det nye gjenvinningsanlegget, men gjorde et stopp på Hamar for å snakke om jernbane. Da ble det plutselig også tid til litt ulveprat.

– Jeg ville gi ham disse rapportene fordi han er øverste sjef for miljøforvaltningen, forteller ulveforsker Wabakken til HA.

SVENSK STREIFULV = FARE

Forskerne ved Høgskolen i Innlandet har gått i dybden og oppsummert all skade gjort av ulven siden 1986, det vil si 31 år med konflikten mellom ulv og sau. Og resultatet er kanskje oppsiktsvekkende: det er ikke ulv fra de norske ulveflokkene som er den største trusselen mot norske husdyr på beite.

– Streifulv fra Sverige er dyrene som forårsaker størst skade, mener Wabakken.

En ulv bryter gjerne ut av flokken når den er rundt ett år, og legger da ut på vandring. Målet er å danne sin egen familie. Wabakken hevdet allerede i 2011 at ulven ser ut til å trekke mot sentrum av bestanden, det vil si at de svenske ulvene vandrer mot Norge, og de norske mot Sverige.

– Det er ikke flokkene som er hovedutfordringen. Det er enslige ulver på vandring. Og de er stort sett født i Sverige, eller i grenseflokkene, sier Wabakken.

NORSK ULV = mindre FARE

I rapporten beskriver forskerne at kun en av førti ulver som de siste tjue årene er skutt i Norge i beitesesongen, er født i et helnorsk revir. Det har tilsammen vært 41 valpekull med tilknytning til ulvesonen.

Dermed mener forskerne det er belegg for å si at antall valpekull, i Norge ikke har så mye å si for skadeomfanget på norsk jord. Per nå er målet 4–6 helnorske valpekull i året.

– Rapporten viser at antall helnorske ynglinger betyr lite for konflikten mellom sau og ulv. Det betyr mer for tap av bikkjer og folks frykt, sier Wabakken.

Forskerne har også fulgt Slettåsflokken tett over en periode på fire uker, etter at ulvene ble radiomerket i vinter. De har forsøkt å studere flokkens atferd og bevegelsesmønster, men det må forskes mer på dette feltet før man kan si noe om ulvenes atferd er normal eller ikke.

– Men vi har sett at de er nærmere hus på natta enn på dagen, sier Wabakken.

2 av 3 sauer drepes i hedmark

Forskerne har også oppsummert tallene over beitedyr som er drept av alle rovdyr i den samme tidsperioden.

Tilsammen har rovdyrene drept 79. 486 husdyr i Norge siden 1986, viser rapporten fra Høgskolen i Innlandet. Det er jerven som har flest liv på samvittigheten. Den står bak 29,7 prosent av de totale tapene, det vil si at den har tatt livet av 23.607 beitedyr de siste 31 årene.

Også gaupe, bjørn og kongeørn tar et større jafs av statistikken enn ulven, men så finnes også disse rovdyrene i et større antall i Norge enn ulv.

Ulven på sin side, har tatt livet av 6.676 beitedyr i tidsperioden, og går nesten utelukkende på sau. To tredjedeler av all ulvedrept sau er tatt i Hedmark, og verst har det gått ut over Rendalen. Hver sjette sau i Norge som blir tatt av ulven, tas av dage her.

Ulven og kongeørnen er også de to eneste rovdyrene som det er dokumentert at har tatt livet av hund. 113 hunder er påvist drept av ulv i tidsperioden, og 110 skal ha vært jakthunder, ifølge forskerne i Høgskolen i Innlandet.