På 60- og 70-tallet måtte du gå langt for å ikke møte på en Arbeiderparti-mann i Hedmark.

Den gangen la rundt seks av ti hedmarkinger Ap-lappen i stemmeurnen hvert fjerde år. Fornøyd med hvordan de hadde det og med visshet om at pilen ville peke ytterligere oppover.

Tidene har endret seg. Dette er ikke bare en trend i Norge, men i hele den vestlige verdenen og i mange land har det sosialdemokratiske partiet nærmest blitt utradert.

Vil det også skje i Norge?

Svikter distriktene

– Det er jo det store spørsmålet, sier Jon Helge Lesjø.

Han er valgkommentator og professor i sosiologi ved Høgskolen i Innlandet og litt over gjennomsnittlig interessert i politikk.

– Det er verdt å merke seg at Arbeiderpartiet nå kan feire 90 år som landets største parti. Det er en prestasjon i seg selv. At de kommer tilbake til de gamle høydene blir nok vanskelig, men om de vil fortsette nedgangen og blir liggende med brukket rygg slik man ser i andre europeiske land er på ingen måte sikkert, sier han.

Han påpeker at samfunnsstrukturen her er totalt annerledes enn da Ap var på toppen og at en økende middelklasse som stadig blir mer velstående kan gjøre det vanskeligere å få solgt inn en idé som solidaritet, og at partiet har forsøkt å tilpasse seg de nye realitetene.

Når det gjelder dette valgresultatet mener han nedturen har sin hovedårsak i at de ikke har klart å fange opp konflikten mellom sentrum og periferi og at dette har fått ekstra stor følge i distriktsfylket Hedmark.

– For å gjenreise seg må de finne tilbake til en formel hvor de har tillit i distriktene og ikke blir sett på som en del av etablissementet, samtidig som de ikke distanserer seg fra byene og beholder sin status som et styrende parti for Norge, sier Lesjø.

– Permiter rådgiverne

En som kjenner godt til Arbeiderpartiet og i alle fall har klart å finne koden hvordan man kan «slå» dem politisk, er Hamar-ordfører Einar Busterud som med sitt inntog i Hamar-politikken brøt ned Ap-hegemoniet og som i fire valg har holdt partiet unna makten i Hamar.

Busterud mener problemene er sammensatte, men han er klar på en ting: Arbeiderpartiet har mistet den tidligere kontakten med folkedjupet.

– Arbeiderpartiet sentralt domineres nå av politiske broilere og kommunikasjonsrådgivere. Dette gjelder i stadig større grad alle partier, men det rammer spesielt et så stort parti som Arbeiderpartiet - et parti som skal være partiet for og har vært så rotfestet i de store folkemasser. Det er ikke den store folkebevegelsen som følger Ap lenger. Journalister snakker fortsatt om valgmaskineriet til Ap, men det er jo borte, sier Busterud.

Busterud mener det er behov for et stort sosialdemokratisk parti i Norge, men at dagens Arbeiderpartiet ikke fyller den rollen.

– Når man har en leder som ringer forvalteren sin eller vaktmesteren sin på hytta så skurrer det i folks ører. Dersom Erna hadde gjort dette hadde det nok vært mer i tråd med folks oppfatninger og forventninger om Høyre.

– Hva ville du gjort dersom du skulle bestemt strategien for å gjenreise Arbeiderpartiet?

– Det første jeg ville gjort var å permitert alle kommunikasjonsrådgiverne og heller hentet inn folk fra gata og fra bygda for å høre med dem om hva de tenkte.

- SKAL REISE OSS, sier ANITA IHLE STEEN

Anita Ihle Steen sier partiet hennes solgte ut et budskap folket ikke kjente seg igjen i.

Steen, som er kjent som en folkelig politiker og en av partiets aller mest populære ordførere, er klar på at partiet hennes bommet med strategien denne valgkampen.

– Vi kom med et budskap folk ikke kjente seg igjen i. Vi har pratet mye om salg av Norge, om for lite arbeidsplasser og om skatteskjerpelser i en tid hvor folk har opplevd at ting går bra.

– Hva tenker du om kritikken fra Busterud om at Arbeiderpartiet har mistet kontakten med folkedjupet?

– På lokalplan kjenner jeg meg ikke igjen, men tidene forandrer seg. Det er ikke lenger slik at politikken og massemønstringene fanger de store folkemasser. Profesjonaliteten på topplan er ikke sikkert gagner noen politisk. Kanskje det hadde vært en idé å ha politiske rådgivere med mer ulik kompetanse og erfaring. Det kan være alt fra organisasjonslivet til erfaringen med å være pasient, sier hun.

Må ta tøffe valg

Steen mener bestemt at Ap kan bygge seg opp igjen, men at det må tas grep og tøffe valg. 

– En ting er nå når alt går bra og vi kan pøse på med oljepenger, men til slutt vil vi komme til et punkt hvor ikke det går lenger og hvor velferden vår kan være i fare. Vi må tørre å snakke om de vanskelige sakene og de prioriteringene som vil måtte komme. Vi må bli mer relevant for folk og synliggjøre de gode politiske sakene vi står for. Vi skal reise oss.

Hun mener lederspørsmålet er et blindspor.

– Jeg har stemt på Jonas som leder og det er ingenting nå som endrer på det. Da Jonas var utenriksminister ble han hyllet og nå blir noen av de samme egenskapene brukt mot ham. 

– Hva med hans formue?

– Jeg synes at en mann som har midler som ham velger å jobbe politisk for at han selv må betale mer skatt er et signal om noe bra.