Han rensker stemmen, og beklager at kronologisk oppramsing kan være døsig. Men eliminasjon av grut i strupen er en påkrevet egenskap når man skal prate i strekk i tre uker.

– Jeg har ei bonusdatter som heter Oda som begynte med håndball i Storhamar. Da må man være med på dugnad, og jeg ble spurt om å være speaker. Det gikk greit. Etter hvert kom styreleder Morten Finborud og spurte om jeg også ville være speaker på 2. divisjonskampene. Han så kanskje et speakertalent, humrer Martinsen.

Det var slik det begynte, ved en tilfeldighet i en forkommen hall på Hamar vest. Siden er han den eneste håndballspeakeren med en EM, VM og OL-finale i beltet.

– Det er helt absurd, men sånn er det av og til. Det er det minst planlagte av alt. Veldig rart. Det bare balla på seg. Jeg passerte mange porter, men hektet ikke i noen, filosoferer Martinsen.

Nå er han på plass i Rio de Janeiro, klar for sitt andre sommer-OL, verdens største idrettsarrangement. Klar for mange svette timer i Future Arena, hvor to gullmedaljører i håndball etter hvert skal kåres.

– Jeg er den eneste amatøren. Resten lever av det de holder på med. Produsenten, TV-folka, utøverne, også mine speakerkolleger er profesjonelle. De lever av å prate om sport.

Martinsen lever også i stor grad av snakketøyet, men har flere baller i nettet enn mikrofonstativet. Han er pedagog, konsulent og lokalt mest kjent som politiker i By- og bygdelista.

– Jeg er lærerutdannet, men har aldri jobbet i skolen. De siste femten årene har jeg jobbet for meg selv, og jobber med å bygge organisasjoner. En organisasjonspedagog, hvis det er en tittel.

I jobben er han nødt til å stille de vanskelige spørsmålene i møtet med bedrifter og arbeidsplasser i omstilling, nedbemanning og omstrukturering.

– Man våger ofte ikke å stille spørsmålene fra innsida, og er litt låst til roller. Jeg må lytte til alle, og stille de gode spørsmålene. Man må bli enig om hvor man skal, og prioritere det som er riktig. Vi går oss ofte bort i sideveier både i jobb og privat, sier Martinsen, som tror erfaringene fra jobben hjelper ham i rollen som speaker.

– Man kan fort bruke kreftene og oppmerksomheten på alt mulig. Jeg er grundig, og klarer å fokusere på det som er viktig.

Selv skjønte han etter hvert at atspredelsen som speaker ikke var en blindgate for egen del. Etter å ha gjort det meste på hjemmebane, var det etter hvert på tide å prøve seg internasjonalt.

– Etter EM for damer i 2010, som var her, tenkte jeg; nå er det mange år til neste turnering i Norge. Jeg fikk kontakter i London-OL, sendte inn en CV, og spilte inn tekster på engelsk og fransk.

To år senere pratet han gjennom 52 av totalt 76 håndballkamper under lekene.

– Det var spennende, morsomt, fantastisk. Et utrolig privilegium å få være med. Jeg telte ikke timer, men sto ofte opp klokken seks, og kom tilbake på rommet rundt midnatt.

Men han kaster seg ikke umiddelbart ned på madrassen. Før han går til sengs, rydder han unna dagen som har vært, og forbereder den neste. Rollen som speaker er mer enn å oppsummere kampen i pausen.

– Man er mye mer, litt ekspert, litt Randi Gustad. Under VM for herrer i Qatar i 2015, var det et innslag før hver kamp; Tors player of the match, Jeg må ha grunnlag for alle typer analyser, og har med meg ei bra mappe. Det samme gjelder før en 12-års kamp. Forberedelser er viktig, presiserer Martinsen.

Men selv om han synes det er fascinerende og utfordrende å være en del av de store mesterskapene, har han også noen tanker om medaljens bakside.

– Det er et tankekors at mange mesterskap legges til land som har mange svakheter i samfunnsstrukturen, sier Martinsen.

Det så riktignok lenge lyst ut i Brasil. Rio ble utpekt som vertskap for de olympiske lekene i en periode hvor den brasilianske økonomien og utviklingen pekte mot himmelen. Siden har det gått til skogen. Tidligere president Lula da Silva er tiltalt for korrupsjon, og avløseren Dilma Rousseff er stilt for riksrett. Massedemonstrasjoner og uro har preget et av de største landene i verden de siste årene.

– Brasil er i en politisk og økonomisk krise. De hadde oppgangstider og positiv utvikling i BNP, så kollapset det. Et OL forsterker problemene som er der nå. Det er ikke de beste rammene for å gjennomføre et OL, sier Martinsen.

Han mener det har blitt få gode argumenter for å dra på seg et mesterskap, og at det dermed ender opp som prestisjeprosjekter for øvrigheta i land hvor pengene sitter løst og menigmann ikke har så mye å si.

– Mesterskapene har blitt så svære at de stoppes av demokratiske beslutningsprosesser, som i Oslo og München. Det har blitt så gigantisk og kostbart at det aldri kan rettferdiggjøres i ettertid.

I en søknad til store mesterskap, er det ofte beskrevet store visjoner for by- og samfunnsutvikling for å forsvare pengebruken. Martinsen mener det for de fleste bare blir tomme ord og løfter.

– Det løser ikke de fattiges problem i noe land å arrangere OL. De bygger boliger, men de boligene er ikke designet for fattige. De bygger ny metro i Rio, men den kommer ikke alle til gode. Det blir ikke for folk flest, men de som er privilegert fra før, sier Martinsen.

Som selv mener han er privilegert som kommer fra Hamar.

– Jeg er veldig glad i Hamar, uten blygsel en Hamar-patriot, og stadig flere blir det. Hamar-samfunnet er ikke så lukket som det har vært. Vi har blitt mer rakrygga, og tør å vedkjenne oss det, uten å være svære. Det har blitt en bedre by å bo i for de aller fleste.

Han blir ivrig når han snakker om Hamar, lener seg framover i stolen på Gravdahl, og slår ut med hendene.

– Bøker, jeg er veldig glad i bøker. Gravdahl er en kulturinstitusjon vi bør ta vare på, som Knutstad & Holen og pølsekiosken på brygga. Det er steder å være stolte av. Verdensklasse!

Men selv fra Hamar trenger man en pause innimellom. Da reiser familien til hytta, en leilighet de leier ved Tempelhof i Berlin. Og som sportsinteressert, er det ikke bare museer og hippe kafeer man renner ned i den tidligere delte byen.

– Jeg er ofte og ser på FC Union, fotball, 2. Bundesliga. Ganske langt øst i Berlin. Sytti prosent av tilskuerne står og synger hele tida. Man kjøper også atmosfæren. Det er øl og pølser, sier Martinsen.

Men de kommende ukene er ketwurst og stupetårn byttet ut med feijoada og Ipanema, og Die Eisernen med verdens beste håndballspillere.

– Jeg tror Norge, Nederland, Spania og Russland vil gjøre opp på damesiden. Så har vi Frankrike og Kroatia på herresiden, men jeg håper Danmark tar steget og tar en tittel, sier stemmen fra Rio, som også ser fram til lokal kastet ball utover høsten.

–Jeg stiller opp på matcher i yngres avdeling i Storhamar når jeg har tid, og er speaker både for Storhamar og Elverum i toppserien, avslutter Martinsen.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.