4,5 prosent alkohol og 29 kroner boksen er nøkkeltallene. Ølet er tilgjengelig i dagligvarehandelen. At det i alle fall er en forskjell rent utseendemessig er det ingen tvil om. I motsetning til den svært transparente pasteuriserte og filtrerte pilsneren vi kjenner fra Ringnes, er dette ølet «grumsete» og klart mindre polert i stilen.

Det er ikke veldig tunge luktinnrtykk å snakke om fra dette ølet. Det er en svakt, svakt fruktig lukt av korn i nesen. Så jeg setter umiddelbart min lit til at den grønne ølopplevelsen fra Ringnes først og fremst skal levere på smak.

Det gjør den ikke. Pilsneren føles for meg kneppet bitrere enn standardpilsen, men ellers har den en lignende smaksprofil med nokså anonym og nedtonet maltkarakter. Ringnes skriver på boksen at de har beholdt rester av humle og gjær og malt i ølet for å gi den som drikker en råere ølopplevelse. Jeg må bare si at dette var relativt langt fra en rå ølopplevelse for mitt vedkommende. Snarere tvert imot var det en helt grei pils-i-sola-opplevelse, men intet øl jeg kommer til å gå rundt å huske for noe som helst spesielt eller særegent.

Det blir dermed et nokså personlighetsløst øl som du kan pælme nedpå uten særlig motstand. Og det er jo ikke dit norsk ølkultur har vært på vei de siste årene. Ringnes ufiltrert og økologisk pilsner vil, som den tradisjonelle pilsen på den velkjente «gullboksen» ikke skremme bort noen. men den vil heller ikke åpne noen nye øyne for godt øl. Det er først og fremst en helt grei pils. Og stort mer er det ikke å si om den.