Vi som er glad i hester holder Frydenlund høyt for bruken av ølhester i logoen. Men selv om det jo egentlig bare er navnet som minner om det tidligere storhetsbryggeriet fra Oslo, som jo for lengst er spist opp av Ringnes, så har Frydenlund fortsatt en egen klang. Og ukens øl er liten klassiker.

Noe av det første ølet jeg ble introdusert for etter at vi hadde fylt 18 og fått lov til å drikke, var Frydenlunds fatøl. Det syntes vi den gangen var et godt øl. Og det synes jeg for så vidt fortsatt, i alle fall til sitt bruk. Nå er en sterk exportvariant tilgjengelig på 0,33-boks hos Vinmonopolet. Den holder 5,4 prosent og koster 30 kroner.

Frydenlund fatøl er klar og ren som en fjellbekk i juni. Dønn transparent og gyllen i stilen bygger den seg opp i glasset med en myk skumhatt på toppen. Den lukter mildt og lett søtlig av malt. Umiddelbart når jeg drikker av det merker jeg meg at den lille ekstra alkoholprosenten er til stede. Ølet føles kraftigere enn sin undergjærede butikkbror. Den har mer volum i smaken, fortsatt den karakteristiske, litt metalliske kornsmaken og rund, fin maltkarakter med temmelig moderat bitterhet. Den er lett å like.

Frydenlund fatøl som halvliter er superklassisk øl i påskeveggen og ellers på terrassen når den omsider kan gjenåpnes. Det er et ukomplisert øl som fungerer fint til mange typer mat, og som er en kjempefin tørsteslokker. Sterkvarianten har en noe mer utviklet personlighet enn butikkølet. Ølet er foreløpig plassert i polets testutvalg. Det vil si at for å kvalifisere seg til fast hylleplass, må disse varene selge et visst minimum i løpet av seks måneder. Jeg er usikker på om denne har karakter nok i øloverfloden. Men den er ganske god.