Nordmenn kjenner St. Hallvard som en likør, men stadig flere kjenner også navnet fra et bryggeri i Oslo.

Lysere tider til tross; jeg går for en mørk en fra hovedstaden i ukens ølspalte. Den henter jeg fra Vinmonopolets bestillingsutvalg. St. Hallvards bryggeri byr på Luse-Frants. En 8,3 prosent sterk stout til 80 kroner.

Det er mulig det er den tunge kaffemisbrukeren i meg som gjør at jeg elsker disse kraftige, litt macho stoutvariantene. Som gjerne smaker av svartbrent kaffekjele og mokkabønner. St. Hallvards Luse-Frants er en slik stout. Svart og tjukk og fin, med rikelig inntrykk av de to nevnte elementer, og en ganske pen bitterhet i avslutningen. Bryggeriet oppgir en bitterhet på tett oppunder 40 IBU, og det er nesten opp mot IPA-nivåer.

Luse-Frants har likevel en sval og fin karakter, og det er små anstrøk av vanilje her også. Den er kanskje en anelse «kort», men det er en veldig god stout. Må selvfølgelig ikke drikkes under 10 grader.

St. Hallvards Bryggeri henter navnene på sine øl fra Oslos historie. Luse-Frants skal egentlig ha båret navnet Fridtjof Kristiansen og vært født 1. mai i 1883, i Kristiania. «Etter noen brukbare år som vedhandler måtte han gå fra forretningen, og det omflakkende livet hans begynte. Frants levde siden av å gå rundt med kjerren sin og kjøpe metall, flasker og så videre. Angivelig var han naiv og lot seg ofte lure Enkelte trodde at han var full av lus, derav tilnavnet Luse-Frants, mens andre mente at det ikke var tilfelle. Sannsynligvis hadde han en nervesykdom som gjorde at han stadig hufset og ristet på seg, som om han klødde» skriver St. Hallvards om mannen som ga navnet sitt til det jeg konkluderer med er en veldig god stout fra Oslo.

Luse-Frants stout

St. Hallvards Bryggeri