«Jeg har nok beveget meg litt», uttalte Anne Nørdsti forrige gang hun utga plate – i 2014. Da feiret hun tiårsjubileum som plateartist med en litt uvant pop-preget plate. Men på sitt nye album «Få’kke lokke meg», er hun igjen tilbake i hovedsporet sitt.

– Jeg hadde lyst til å gjøre det litt slik vi gjorde med de første albumene, som «Bygdeliv» og «Bonderomantikk», sier hun om sitt niende album.

– Det er litt samme type låter, og litt samme sound.

– Men det er ikke tenkt som noen form for oppsummering. For også nye sider har kommer inn, forsikrer hun som etter mange mening er landets dansebanddronning.

Til sammen har hun solgt over 180.000 album, var den første kvinnelige artisten som vant Spellemannsprisen i kategorien «Danseorkester» og som hittil har seks nominasjoner.

Nora og Kristian

Ikke minst er hun godt fornøyd med tekstene denne gangen. En av de nye låtene handler om ammetåke. For Nora på ett år og fire måneder ble født ikke så lenge før arbeidet med den nye plata tok til. Mens storebror Kristian på fem allerede har opplevd to plateutgivelser.

Og nettopp Nora og Kristian var med i vurderingen i valget om å vende hjem fra Hedmarken og tilbake til Alvdal. For i Alvdal bor foreldrene hennes, og når en er musiker og er på spillejobb ganske mange helger i året, betyr det mye at ungene har besteforeldre i nærheten, som hun sier. Så etter 17 år på Hedmarken, gikk turen hjem til Nord-Østerdalen. Der arbeider hun som pedagogisk leder i en barnehage, i tillegg til spillejobbene.

Dyrebar tid

– For en del år siden gjorde vi mellom 80 og 100 jobber i året, forteller hun.

– Men det gjør vi ikke lenger. Nå er det gjerne mellom 30 og 40 jobber i året, og det meste skjer mellom mai og september.

– For tida med unga er veldig dyrebar. Så en må prøve å balansere så godt en kan, sier hun.

Etter å ha unnagjort de travleste turnéårene, har de også solgt bussen og utstyret.

– Nå kommer vi mer til dekket bord, sier hun.

– Det ble 14 år i buss, så nå blir det vel de neste 14 i bil.

– Men fortatt er det like energigivende å stå på scenen, forsikrer hun.

– Det er utrolig artig å stå på scenen. Det går bare ikke an å forklare det. Og så lenge vi har lyst til å spille, så driver vi på.

Og sesongen er ennå ikke over; noe av det neste på programmet er fest på Lunica i Moelv 18. november.

Færre, men Større

Så hva er den største endringen i alle årene som Anne Nørdsti og bandet har opptrådt?

– Noe vi ser tydelig de senere årene, er at samfunnshusjobbene er blitt borte, sier hun.

– Det er blitt færre spillesteder, men til gjengjeld større arenaer.

– Vi ser også at på mange dansegallaer begynner det å bli høy gjennomsnittsalder. For vi har jo et voksent publikum.

Men Anne og bandet hennes har også et svært trofast publikum, som i tillegg fortsatt er platekjøpende. Og det er det ikke så mange artister i andre sjangre som har lenger.

– Denne gangen er det tre år siden forrige plate, forteller hun. – Men vi har gitt ut mye; et år ga vi til og med ut to plater samme året. Men vi har et trofast publikum. Og heldigvis vil de stadig ha mer.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00