«Copenhagen Diaries», som debutplata på tonegivende Curling Legs heter, er resultatet av alt han har gått og tenkt på de siste fem åra, mens han har utdanna seg som gitarist.

– En ganske ordinær utvikling for de fleste gitarister, når de utdanner seg, sier han.

– Jeg ser ikke jazz som noe som står over noe annet. God musikk er god musikk, og alle gitarister er som regel innom Hendrix og rock- og bluesgitaristene. Det ble noen band i løpet av oppveksten i Brumunddal og tida på musikklinja på Stange, og jeg liker fremdeles å spille pop og riff. Men jeg har nok alltid søkt større harmonier og rytmikk, og endte opp i den sjangeren jeg trives best med i dag. Her får jeg utløp for min kreativitet, og kan uttrykke hvordan jeg hører musikk, sier Mathisen, som for øvrig har flyttet fra Dronningens by til byen mellom de sju fjell, og satser ene og alene på musikken framover.

frapperende

«I mengden av glimrende jazz-utøvere i Norden, utmerker han seg med en kresen sans for kompositoriske særtrekk.» Slik presenterer Curling Legs debutanten sin, og snakker om fiffige akkordvendinger, frapperende improvisasjoner og teknisk briljans. Og brumunddølen i Bergen innrømmer at det er ganske gromt å bli antatt av sjølveste Knut Værnes, som tidligere har gitt ut artister som Bugge Wesseltoft og Solveig Slettahjell.

– Da Knut sa ja med det samme jeg spurte, tenkte jeg at det sier han sikkert til alle sammen, og han har jo vært læreren min for ti år siden og er hyggelig. Men det viser seg at han faktisk sier nei til nitti prosent og utgir veldig få plater. For meg er dette den egentlige starten på mitt virke som musiker.

somebody’s Quartet

Plata er spilt inn med Svein Rikards eget band fra studietida i København, Somebody’s Quartet, som han har gitt hjemmepublikum en smak av under AnJazz, og kommer til Hamar Jazzklubb med i april. Siden pianist William Larsson fra Sverige, hans landsmann Paul Hinz på bass, og danske Andreas Fryland på slagverk bor i Øresundområdet, blir det også en del spilling på Københavns kule jazzscener. Men Svein Rikard Mathisen er klinkende klar på at plata, bandet og musikken er hans.

- Med min første plate ønsker jeg å ha et fysisk bevis på min pågående kreative prosess. Vegen fram til resultatet har vært lang, men å finne de rette musikerne har vært altavgjørende for at musikken og improvisasjonene skal flyte som de nå gjør. Komposisjonene ble til i stunder hvor nysgjerrighet møter mareritt, og forventningspress koffein.

For det har nok gått med en del kaffe undervegs. Svein Rikard innrømmer at han er perfeksjonist på grensa til det usunne, og har tatt seg tid til å jobbe fram det han brenner for å presentere.

– Plata representerer jo alt jeg har jobba mot, og hvordan jeg vil jobbe framover for å utvikle meg videre som musiker og komponist. Det er derfor ikke med helt lett hjerte jeg slipper den fra meg. Men også framover har jeg gitt meg sjøl frihet til å gjøre det jeg vil. En plateutgivelse er en begynnelse, men jo flere plater med forhåpentlig god musikk, jo flere spillejobber. Og det er målet og drømmen, å leve av å komponere og spille musikken min. Jeg gjør det faktisk nå.

I morgen fyller han 30 år. Klar for alt, nå har han vist hvem han har blitt og vil være.

Les også
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00