Har vi ordene til å formidle det vi faktisk kan? Det er et av spørsmålene Widar Aspeli stiller i boka.

– Tenk deg at du skal fortelle noe, men et av de viktigste ordene glipper, sier han. – Du vet hva det er, men ordet er borte. Da er det ikke langt til å kalle det «den greia» eller «den derre tingen».

– Med vel tjue års erfaring med forfatterbesøk i skolen, opplever jeg en økende avstand mellom det elever faktisk kan, og evnen deres til å sette ord på kunnskapen, sier han.

Reparerer språket

Med boka «Fikse den greia» presenterer han et kurs for å reparere språket med nære ord og enkle midler.

– Dette er mitt bidrag til ei verktøykasse for hverdagsspråket, for å få det til å virke igjen. Og jeg er overbevist om at veien dit er å sirkle inn og bruke kunnskapen de unge faktisk har, sier han.

Men han påpeker også at den nye boka ikke er tenkt som forfatteropplæring.

– Prosjektet er ikke å få ungdom til å bli forfattere, men få dem til å bli gode brukere av ord i hverdagen. Så er jo det langsiktige målet at flere skal lese bra litteratur.

Verdensrekord

En av øvelsene han benytter på skolebesøkene, er «verbing». Utgangspunktet er setningen «Per løper over vegen». Oppgaven for elevene er å finne andre verb enn «løper» for å beskrive bevegelsen.

De fleste klassene greier å komme fram til 20–30 ord, sier han. Mens klasser som har samlet ord i lengre tid, har nådd atskillig flere. Verdensrekorden har ei klasse på Greveløkka med 322 verb. Ei klasse på Hoberg har 297 verb.

– Noe av det interessante er at barneskole-elever ofte finner flere ord enn elever i ungdomsskolen, forteller han. – For bruker du ikke ordene, forsvinner de.

«LES MEG»

Widar Aspeli er i høst også aktuell som bidragsyter til boka «Les meg – Håndbok i litteraturformidling». Her skriver han om erfaringer fra formidling av egne båker, og om arbeidet med å formidle andre forfattere.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00