«Snømannen», med Michael Fassbender og Charlotte Gainsbourg i hovedrollene, er den første filmen til å få støtte gjennom en ny insentivordningen som tar sikte på å få flere internasjonale filmproduksjoner til Norge. 40,5 millioner kroner mottok filmen i støtte fra norske myndigheter.Resultatet vil kanskje vise seg å bli en suksess for norsk reiseliv. Som film er den ingen vinner.

Dårlig klipp og tynt manus

Allerede i starten går det galt. Klippingen er så rask og uoversiktelig at man et øyeblikk lurer på om man ser en trailer.

Den første faktiske scenen kunne vært intens: I retrospektiv ser vi en mann mishandle en mor og et barn på et gammelt kjøkken. Dessverre forgår spenningen fullstendig ved utroverdig skuespill blottet for mimikk. Stemningen blir aldri satt.

Harry Hole fremstår ikke som en Clint Eastwoodsk antihelt. Fassbender gjør i for seg en ok jobb, problemet ligger heller i at det ikke er noen karakterutvikling å spore. Hvor er kompleksiteten? Jo, han drikker litt, men hvem gjør ikke det. Ei heller kommer Charlotte Gainsbourg til sin rett i rollen som Holes ekskjæreste Rakel. Hun får ingen anledning til å skinne. Det oppleves vulgært hvor lite regissør Tomas Alfredsson har klart å få ut av skuespillerne som er hentet fra øverste hylle.

reiselivspropaganda

Man skal holde i bakhodet at filmen ikke først og fremst er myntet på et norsk publikum. Det er likevel vanskelig ikke å stusse over at kjøreturen fra Oslo til «Telemark» tar omlag en halvtime, og kjøres via Atlanterhavsveien i Nordmøre. Naturscenene er for mange, lange og fremstår frakoblet fra narrativet.

I starten av filmen brukes det relativt stor tid på skulpturene til Gustav Vigerland, uten at dette blir plukket opp senere. Også broren hans, maleren Emanuel, blir namedroppa uten øvrig kontekst. De må snu seg i graven.

Det er som om en av replikkene forsøker forangripe kritikken: «I believe this is about much more then just publicity for our fair city». Det fremstår som det motsatte. Det virker til at produsentene i sin arroganse har tenkt at norsk natur kombinert med en stjernespekket rolleliste i seg selv vil skape suksess.

Ved enkelte anledninger oppstår det faktisk spenning, men det kan man si at bare skulle mangle.

Terningkast: 2