Rolig strøk, et ordinært villahus i Virginia. Så smeller det. I en blitz. Akkurat nok til at nervene strammes. Og så kommer bildene, blodet – og lik.

Det er rock’n’roll til arbeidet i likhuset, der sønn og far jobber. Men snart glir musikken vekk. Og lydene som kommer opp mot oss er fra kniver og sakser som skjærer i døde. Stemningen er satt allerede når sheriffen kommer med liket de ikke kan identifisere, et såkalt «Jane Doe». Det er «creepy» nok at vi skjønner at dette faktisk gjøres, at noen utfører denne type arbeid – og det er hva som setter oss i beredskap allerede før lyset dempes og det knirker i en gammel heis i «Tilden likhus og krematorium». Regissør Øvredal er passe hardhendt med pedalene og han rister skikkelig i oss. Godt håndverk.

terningkast: 5