I bildeboka «Stormfugler» er det barnets møte med det skremmende og ukjente det handler om. Esters mamma har bestemt seg for at de skal flytte nærmere bestefaren, og Ester må begynne på ny skole der hun ikke kjenner noen. Det er det å bli stilt overfor en forandring som ligger i bunnen, og det er rett tema som svært mange barn nok kan kjenne seg igjen i.

Så Ester trenger en venn, som også er langt hjemmefra. En skadet fugl blir Esters venn, og i forholdet mellom barnet og fuglen gjør Jill Moursund noen av sine vareste og ømmeste skildringer av vennskap.

Det er illustrasjonene som er styrken ved boka. Men teksten fungerer fint den også, fordi den er så stram og naken at den lar bildefortellingen komme til sin rett med all sin varsomme ømhet.

Moursunds barneskikkelser har et litt ensartet uttrykk, men blir likevel stadig ulike fordi de stadig settes inn i ulike sammenhenger og miljøer.

Terningkast: 5

Les også