Som debutant har ikke Svandis Gudmundsdottir gjort det enkelt for seg selv. Unge kvinner som blir funnet grovt mishandlet og drept, en mulig seriemorder, en mulig sekt av mannlige overgripere – det er mange elementer her som kan virke utnyttet av veldig mange og mer drevne krimforfattere. Men likevel kommer debutanten godt ut av det. Om romanen ikke nødvendigvis er original, er den både velskrevet og ganske velkomponert, med en ganske effektiv bruk av fortidshandling. Det er et vanskelig grep å få til å sitte godt, men Svandis Gudmundsdottir har godt tak på det.

Ugjestmild natur

Et fint grep er det å legge en handlingen ti Alaska, som skaper en avstand til det som skjer, som romanen vinner på. Og romanen viser en vellykket bruk av den en dramatisk og ugjestmild natur, ikke minst i den lange jakten på romanenes hovedperson, FBI-agenten Gwen Stark, som er en hovedsekvens i romanen. Kanskje er jakten blitt for omfattende, og romanen kunne ha vunnet på at den var blitt strammet sterkere inn. Men naturen der jakten det utspiller seg er såpass dramatisk at det holder bra det også.

Å debutere med krim på eget forlag er en risikabel øvelse. Men Svandis Gudmundsdottir har fått mye på plass, og har ikke minst godt blikk for dramatisk driv. Det synes å være dette som er den særlige styrken hennes, Og det er all grunn til å glede seg til oppfølgeren, da hun vil ha skaffet seg enda mer nyttig erfaring.


Les også
Les også