Nakenbilder som blir spredt som ild i tørt gress er ikke et ukjent problem blant dagens skoleungdom. Og det er denne typen misbruk av digitale verktøy som legger rammene for Ottestad-ungenes stykke «Bildet av Marilyn».

I handlingens første avdeling har manusforfatter Oddvar Karvainen Øieren truffet hodet på spikeren, og gir et skremmende og velnyansert bilde av hvordan fordommer og skaprasisme ligger latent.
Sigurd M. Killerud og Cathrina Sund Midtlund portretter den hensynsløse duoen Mons og Gina bra, og Celina Mowlavi (Marilyn) og Steffen Holtet Kjeverud (Taffa) gjør en god jobb som forestillingens ofre.
Det er også fint at Oddvar har valgt å skrape litt på fasaden til bråkmakeren Mons, og formidle at denne typen oppførsel alltid er en reaksjon på noe.
Men når handlingen i forestillingens andre del eskalerer til å inneholde manipulerte bilder av den lesbiske rektoren, drapstrusler og hardbarka kriminelle 14-åringer føler man at manusforfatteren bommer brutalt på spikeren, og slår i stykker både benkeplater og stykkets troverdighet.

«Microsoft og Apple, nå stiger de ned. Helvete er åpent. Himmelen likeså.»
Det er ikke til stikke under stol at enkelte sekvenser inneholder rikelig med trosopplæring.
Og det er denne obligatoriske Messias-dyrkelsen som er forestillingens akilleshæl.
Det som egentlig er et interessant og snertent stykke om problemene knyttet til dagens digitale hverdag, ender opp med å signalisere sosiale medier som en av Fandens mange snarer for å trekke mennesker ned til evig og uendelig smerte.
I sangtekstene nevnes «det digitale helvete», og det er tydelig at det råder en viss digital-frustrasjon i Tidsbroens rekker.
Men som stykket til slutt viser kan også redningen være teknologisk, og barna slår heldigvis fast at «det ikke er mobilen som er ond».
Siste forestilling er i kveld.