Smilende og ikledd skjerf prydet med noter møter hun HA. Som elev ved det prestisjetunge Barratt Due musikkinstituttet i Oslo samt kulturskolen på Hamar, er Signe Weider Skjesol et fremadstormende musikktalent. Les om hennes liv i startgropa på en lovende musikkarriere.

Når begynte du å spille fiolin og hva fikk deg til å begynne?

Jeg startet den sommeren jeg fylte fire. Mamma og pappa er begge pianister, og visste om den lange ventetiden på kulturskolen så de satte meg opp på venteliste fra jeg var bare noen måneder gammel. Jeg så fetteren min spille fiolin i farfars 60-årslag, og da tenkte jeg «dette har jeg lyst til å gjøre». Så kjøpte mormor fiolin til meg og jeg startet på kulturskolen, så alt bare klaffet sammen perfekt den sommeren!

Hvordan har du lært deg å spille fiolin? Går det mye tid til øving?

Jeg går på et program for unge talenter på Barratt Due i Oslo. Der er jeg med i orkester, symfoniorkester og kammergruppe, og jeg får undervisning alene med lærer en gang i uka. Ellers går jeg på kulturskolen i Hamar, og jeg er med i HEBU (Hedemarken barne- og ungdomsorkester). Jeg prøver å øve to ganger daglig, en gang om morgenen og en gang på ettermiddagen.

Har du prøvd deg på noen andre instrumenter?

Jeg spiller også piano på kulturskolen, det har jeg gjort i to år. Jeg lærer også gitar med en fra høgskolen. Da spiller vi mer gitarsoloer og riff, så der spiller jeg mer rock. Jeg ønsker jo egentlig å lære meg så mange instrumenter som mulig.

Ønsker du å ta musikerutdanning når du blir eldre?

Kanskje, jeg er litt usikker. Det kommer an på hvor mye jeg øver og hvor flink jeg blir nå, det hadde jo vært gøy å bli profesjonell fiolinist. Men jeg er veldig interessert i verdensrommet, så jeg kunne også tenke meg å jobbe for NASA! Desverre er jeg nok ikke god nok i matte for det.

Hva ville vært det største for deg å oppleve som fiolinist?

Drømmen hadde vært å spille sammen med Itzhak Perlman med Wienerfilharmonien bak meg. Forbildet mitt er Anne-Sophie Mutter, hun er den beste kvinnelige fiolinisten i verden. Det hadde jo vært utrolig gøy å bli som henne.

Hva slags type musikk foretrekker du selv, både å spille og å høre på?

Jeg spiller jo mest klassisk musikk, men i HEBU hender det seg at vi spiller litt jazz-aktige stykker. Det er jo veldig gøy med litt forskjellig. Jeg spiller også folkemusikk i Hedmark juniorspellemannslag. Ellers hører jeg jo litt på pop og sånn, jeg må si at jeg haddde litt Ed Sheeran-dilla for en stund siden, men det har gått over. Men det er nok klassisk det går mest i.

Du spiller folkemusikk også?

Ja, med Hedmark juniorspellemannslag, det er kjempegøy! Vi spiller konkurranser hver sommer. Jeg tror vi har vunnet fire ganger på rad, men i fjor tapte vi med ett poeng mot Bergen og det var veldig surt. Konkurransen heter Landskappleiken, og den samler musikere fra hele Norge. Det er en festival med folkemusikk, og barn og voksne konkurrerer i dans, folkemusikk, lagspill, solo og så videre.

Hva har vært det største øyeblikket så langt i din nesten 10 år lange musikkarriere?

Da jeg gikk i fjerdeklasse var jeg solist med symfoniorkesteret på 17. mai i kulturhuset på Hamar. Det var kjempegøy, jeg spilte ’Romanse’ av Johan Svendsen. Det var komplisert nok for en fjerdeklassing, men når jeg ser tilbake på det ser jeg jo hvor lett det var!

Er det noen du vil takke spesielt?

Mormor som kjøpte min første fiolin og nesten alle jeg har hatt siden. Mamma og pappa og resten av familien, og ikke minst læreren min på kulturskolen i Hamar, Marit Lindquist. Hun har undervist meg siden jeg var fire år!