• ENER­GI I PRAK­SIS: Fra venst­re: Emil Ny­moen (17), Jo­nas Martinsson (18) og Svea Wan­gen­heim (18) fikk tes­te hin­der­løy­pa.

En gammel, rød Fiat-traktor står og putrer og går inne i den store hallen ved Jønsberg videregående skole. Diesel suges inn i motoren gjennom en slange, og ved hjelp av måleapparater sjekkes det hvor mye drivstoff som trengs på ulikt turtall.

Rundt i hallen står en haug med elever fra tre ulike skoler i Innlandet. Denne tirsdagen er elevene samlet på Jønsberg i Stange for å lære mer om klima og miljø, og hvordan man kan bidra til å hjelpe kloden gjennom smarte løsninger.

PRØVER Å KASTE LITE MAT

Elevene HA møter på Jønsberg gir tydelig uttrykk for at de er opptatt av klima, miljø og planetens framtid. Svea Wangenheim (18) har valgt opplæring i forvaltning og miljøarbeid, og har som mål å jobbe innen naturvern etter endt utdanning.

– Vi kan ikke fortsette å leve som nå; alle må ta et skritt tilbake. Vi må forbedre levemåten vår, sier hun.

Wangenheim er opptatt av å ikke kaste mat. Hun sier hun blir provosert av fullt brukbar mat som havner i søpla.

– Man kan ikke fortsette å kaste mat fordi den har feil form eller størrelse. Ei skakk gulrot er akkurat like god. Folk i verden sulter, mens vi kaster en løk fordi den ikke er pen eller stor nok, sier hun engasjert.

Selv prøver 18-åringen å kaste så lite mat som mulig. Hun foretrekker også buss framfor bil, og er nøye på å skru av lys og strøm når hun forlater et rom.

de små forskjellene er viktig

HA møter også de tre elevene Nora Aase Urnes (18), Eira Rogne (19) og Astrid Skurengslien Svegården (19). De tre går henholdsvis på linjene for landbruk, skogbruk og agronomi.

Svegården mener det er på tide å ta høyst nødvendige grep, men at man ikke bør presse folk til å gjøre for mange store endringer på én gang.

– Det er viktig å se alle de små forskjellene som til sammen kan utgjøre en stor forskjell. Drastiske endringer vil bare skremme folk og gjøre at de ikke vil være med. Folk er ikke villige til å slutte å kjøre bil eller spise kjøtt på dagen, sier hun.

Elevene mener det blant annet er viktig å gi riktig fôr til riktig dyr på beite, slik at man utnytter ressursene og næringsstoffene best mulig der de trengs. Jentene ønsker også at man benytter seg mer av utmarksbeite, selv om rovdyr i dag blir sett på som en stor utfordring.

elektriske traktorer er framtida

Elevene sier de lærte mye av det korte kurset med traktorgutta på Jønsberg.

– Det er urealistisk å fjerne traktoren, men man kan spare mye på å kjøre færre turer og med riktig turtall, sier Svegården.

Eira Rogne er enig. Hun er samtidig skeptisk til om elektriske traktorer er vegen å gå. Produksjon og transport gjør at man havner langt unna nullutslipp:

– El-kjøretøyer er klimavennlige i drift, men ikke i produksjon. Bare tenk på alle utslippene det fortsatt blir av å importere og transportere kjøretøyene til Norge.

Nora Aase Urnes har et litt annet utgangspunkt, og er mer åpen for en elektrisk framtid:

– Jeg vil bli veterinær, og da blir det mye bilkjøring. I så fall blir det viktig for meg å velge miljøvennlige biler, sier hun.

– sparer både økonomi og miljø

Noen meter unna står lærer Arne Erik Våge i blå kjeledress og peker på et opplyst lerret ved siden av Fiat-traktoren. Han demonstrerer kjapt noen ganske enkle regnestykker:

– Ved å gire opp og få lavere turtall, så ser vi her at dieselforbruket går ned fra 8,4 til 6,8 liter i timen. Det sparer både økonomi og miljø, sier han til elevene.

Våge forklarer hvordan gir og turtall henger sammen, og hvordan man ved å kjøre litt smartere og mer bevisst kan spare drivstoff i hverdagen.

– Husk at dette er en liten traktor med bare 45 hester. Dere kan tenke dere hvor mye det har å si når man kjører en stor traktor med 160 hester!

har tatt grep

Lærerkollega Ola-Andreas Sunde bidrar med kunnskap om riktig mengde luft i dekkene. Ved å gi elevene mulighet til å dytte rundt på en trillebår med for lavt dekktrykk, får ungdommene virkelig kjenne på verdien av å pumpe opp gummien til riktig nivå.

– En traktor har digre dekk og veldig stor rullemotstand. Riktig dekktrykk sparer drivstoff, sier Sunde.

Jønsberg-læreren sier landbruket allerede har tatt grep for å bli mer miljøvennlige, blant annet ved å innføre mer gjennomtenkt gjødsling som skal hindre avrenning til bekker og vann. I tillegg må det føres plantevernjournal med oversikt over hva man sprøyter, hvordan og hvorfor.

Plast er et tema som stadig oftere går igjen når det snakkes om moderne forurensning. Også bøndene har fått merke dette i form av kritikk av alle rundballene i plast som ligger lagret som store marshmallows på jordene. Her er den nye og mer bærekraftige trenden å bygge plansiloer, en slags betonggarasje med vegger, hvor gresset kjøres rett inn – og presses sammen ovenfra. Resultatet blir det samme, men helt uten bruk av forurensende plast.

Dieselmotorer er et annet tema man ikke slipper unna når man snakker om klima og miljø. Den gammeldagse motoren har trolig sine beste dager bak seg, men finnes det egentlig noe godt alternativ?

– HYDROGEN-TRAKTORER

– Kanskje blir det mer vanlig med el-traktorer og hydrogen-traktorer på jordene etter hvert. Vi får se!

Det sier Ola-Andreas Sunde, som også trekker fram moderne GPS-er som et viktig tiltak for å redusere utslipp og unødvendig kjøring.

– Presise GPS-verktøy gjør at man unngår glipper, og slipper å kjøre over samme område flere ganger.

Også solceller er på full fart inn i landbruket, med stadig flere bygninger som fanger opp sollys og omdanner det til energi. Investeringene er kostbare, men vil som regel kunne lønne seg på sikt.

Naturfaglærer Elin Filseth sier de aller fleste yrker må finne gode og smarte løsninger for å tilpasse seg framtidas reduserte energibruk.

– Det er viktig at alle blir bevisst på utfordringene knyttet til klimaendringer og global oppvarming, samt farene ved bruk av fossilt brensel, sier hun.

Filseth mener dagens skoleelever uten tvil har blitt mer bevisste på klima og miljø. Det gleder læreren.

– De yngre generasjonene har absolutt blitt mer bevisste. Men, det er fortsatt behov for opplæring og kunnskap, blant annet for å unngå vanlige misforståelser.

fjøs med jordvarme

Lærerkollega Ellen Olberg trekker fram fjøs med jordvarme som et godt eksempel på moderne og miljøvennlig landbruk. I dag er også solfangere mer utbredt. Her blir vann på taket oppvarmet av sola, og deretter brukt til å varme opp bygninger.

Også Olberg roser dagens elever for å være oppdatert på viktige klimaspørsmål.

– Elevene er veldig opptatt av jordvern. Det ønsker å bevare den rene, norske maten. I dag ser man tydelig verdien av god matjord, sier hun – og legger til at mange er kritiske til kommunenes planer om å omregulere viktige jordbruksområder til bolig- og næringsformål.

– Jeg hører praten gå blant elevene i kantina; dette er noe de er engasjert i!

vil få stort ansvar

Tilbake i traktorgarasjen har lærerne Våge og Sunde dratt fram en overraskelse som skal holde på elevenes oppmerksomhet og teste hva de har lært av kurset.

På en skjerm dukker det populære mobilspillet Kahoot opp, og nå må elevene fiske fram mobilene og svare riktig så raskt som mulig. Det starter veldig enkelt med spørsmålet «Hvilke klimagasser forurenser en traktor?»

Alle de 22 elevene svarer kjapt og korrekt. Svaret er selvsagt CO₂. Ingen lot seg friste til å trykke på alternativ fire – «traktorgass» …

Senere i yrkeslivet vil de unge menneskene få et stort ansvar når de skal jobbe med for eksempel natur- og landbruk, hvor klimautslipp fortsatt er en stor utfordring. En utfordring som samtidig er nødvendig for å kunne opprettholde dagens produksjon.

Med ungdommenes engasjement og bevissthet, er det likevel håp om at framtidas naturbruk kan bli langt grønnere enn vi er vant med i dag.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.